Tirsdag kjørte vi Atlanterhavsveien fra Bud, og etter en titt på Yr valgte vi å kjøre direkte til Veiholmen. Øya egner seg absolutt best uten for mye vind og regn.
Veiholmen ligger utenfor Smøla og Tustna. To ferger og et par timers kjøring er det som skal til for å komme fram til Veiholmen.

Veiholmen er et sjarmerende lite fiskevær med drøyt 300 innbyggere. Bobilplassen som ligger ca 1,5 km før sentrum er ikke like sjarmerende, men den er teknisk sett godt utstyrt. Vi hadde ventet at det skulle være langt flere bobiler der, men prisen har kanskje blitt litt høy?

Onsdag gikk vi tur opp til og rundt i fiskeværet. Været var nydelig og vi tok oss god tid. Kaffebaren hadde fristende bakevarer og god kaffe som kunne nytes utendørs.

Over hele Veiholmen var det pyntet pent til påske med små figurer og annet.

Veiholmen har tre restauranter og vi hadde planlagt å spise på en av dem onsdag kveld. Vi visste Havkroa hadde vært stengt mandag og tirsdag, men at de skulle holde stengt når påsken starter for fullt var ikke i våre tanker.
På Havkroa skulle det være konsert med Sølvi Tollefsen & band og vi tenkte at her måtte det gå an å få litt middag før konserten. Så enkelt var det ikke, heller ikke den andre restauranten under samme eierskap var åpen. For oss helt uforståelig. En tredje restaurant var også stengt.
Da ble det litt rot i middagsregnskapet vårt, men vi har jo mat og måtte improvisere litt fra fryseren. Vi sikret oss imidlertid billetter til konserten med et nødskrik.

Vi kjente hverken til sanger eller band fra tidligere så dette ble et skudd i blinde. Vi var på plass bare noen minutter etter at dørene åpnet og da var det allerede stinn brakke i Havkroa. Heldigvis hadde Klaus og Bodil, som bodde to bobiler bortenfor oss, kapret et bord og inviterte oss ned på det. Etterhvert fikk vi også selskap at et par til der hun var fra Veiholmen. Det ble en veldig hyggelig kveld ved bordet vårt.
Bandet ble introdusert som «vårt eget» så her var det mye folk fra Veiholmen og Smøla for å høre på. Det var dyktige folk og de holdt stemningen oppe med alt fra «viser» til lett jazz.

Hadde bobilplassen vært litt mer sjarmerende så hadde vi kanskje blitt en dag til, men vinden skulle dra seg til skjærtorsdag og det ble truet med litt regn, så vi reiste. Vi hadde stort sett hatt pent vær siden søndag så vi tenkte å fortsette med det.
Vi dro til Kristiansund, som vi hadde hoppet over på vei til Veiholmen. Atlanten camping var det eneste bynære alternativet og der fikk vi en fin ettermiddag i sola.
Vi regnet med at en så stor by som Kristiansund skulle by på litt påskemoro, men det var påskestille. Vi fant ved hjelp av en taxisjåfør fram til Plan A som serverte en nydelig ovnsbakt klippfisk. En smak av Kristiansunds historie.

Ettersom vi ikke så for oss særlig med aktivitet i byen langfredag, reiste vi videre. Kursen ble satt mot Sunndalsøra. Der er det en sentrumsnær bobilplass og vi kan ikke huske at vi noen gang har kjørt denne veien. Vi parkerte, spiste lunsj og kjørte videre. Litt bedre utsikt hadde nok fått oss til å bli. I stedet kjørte vi videre østover og endte i Trollheimen.

Og dermed var vi over i Trøndelag og Oppdal kommune. Vi satte kursen mot Trollheimsporten turistsenter som har bobilplasser med fin utsikt mot dalen. Der var det nettopp fullt, men vi ble anbefalt Breesgård et par hundre meter borti veien. Kanskje de hadde en plass?
Vi ville nok ikke prøvd oss her uten en anbefaling. Så er da også dette en campingplass full av fastliggere. Der pleier vi ikke å trives, men vi fikk en nødplass ved resepsjonen og fikk så fin utsikt at vi ble her til søndag. Fortsatt var sola høyt på himmelen, men en og annen sky minnet om at det fortsatt er mars.

Det er ingen tvil om at vi har skutt gullfuglen når det gjelder godværet i påsken. Men vi har ikke bare sittet i sola. Det er også noen kilometer med gåing som ikke er beskrevet.
I dag våknet vi til den første regnværsdagen i påsken. Så vi satte nesa sørover, over Dovre og ned Østerdalen for å unngå påskekøer. Planen var egentlig å ta en overnatting på veien hjem, men med dagens vær og mangel på fristende steder i Østerdalen, kjørte vi like godt helt hjem.

Tirsdag skal sommerdekkene på og vinterklærne skal ut av bobilen. Neste helg skal vi nemlig på langtur. I motsatt retning.
13