Vi har vært en snartur på jobb i Tyskland og er tilbake på vår egen rute. Et mislykket vingårdsbesøk førte oss videre til et sjelden fint besøk.
Sist lørdag satte vi kursen fra Alsace og inn i Tyskland med et par småbyer og bobilprodusenter som mål. Det betydde jobb for Knut.
Mandag var vi igjen på vei mot vår sørgående rute. Vi passerte Sveits og endte nesten i Annecy. Der sjekket vi inn på en fire stjerners campingplass – Camping Le Colombier. En utrolig fin og stille plass. Og før sesongstart i neste uke, var den også pent priset. Vi skulle jo bare sove der.
Tirsdag var vi tilbake i Rhonedalen. Da valgte vi en liten kommunal camping i Charmes-sur-Rhone før vi onsdag fortsatte til enda varmere strøk. Temperaturen har siden vi kom til Colmar vippet rundt 30 grader.
Når vi skal velge ut en vingård for overnatting, gjør vi det mest på impuls. Det gir de fine og overraskende besøkene. Sjelden har vi snudd i porten, men det gjorde vi på første forsøk. For makan til plass besøkende bobiler var tilgodesett med.
I stedet valgte vi Domaine Perdiguer. Der var det en mottakelse i den helt motsatte ende av det vi noensinne har opplevd. En varm velkomst og beskjed om at vi var velkomne inn i La Cave dersom vi ville smake vin. Og det ville vi.
Le Cave var et avlangt lokale med litt historisk utstilling, enorme lagringsfat for vin, smakebord og varer for salg. Vår vert fortalte villig om eiendommens historie. Og ville vi kanskje ta en titt på slottet? Selvfølgelig!
I det hesteskoformede slottet bor to brødre i hver sin ving med sine barn og barnebarn. Midtfløyen, som er fra 1200-tallet, har ingen beboere. Slottet er fredet. Sidefløyene ble bygd senere og var ferdige først tidlig på 1700-tallet.
Det var en av Charles Vs generaler som har satt navn på eiendommen. Under revolusjonen skulle tårnene rives. De var uttrykk for adel, men man nøyde seg med å kutte toppen av dem. Ellers ville slottet kollapse, fortalte vår utmerkede guide.
Det var begrenset hvor mye vi kunne få se fra innsiden, men slottets gamle kapell fungerer nå som gjestemottak for deres gjester. Opp i det ene tårnet fikk vi se flotte freskomalerier som først ble oppdaget i 1992. De hadde ligget gjemt bak murpuss.
Tilbake i Le Cave gikk vi løs på de praktiske oppgavene – vinsmakingen. Vi smakte hovedsaklig på hvitt og rose og kjøpte med oss et par kasser med godsaker. Vi får se hvor mye som blir med hjem 🙂
I dag kjørte vi den korte strekningen ned til Middelhavet og Serignan Plage. Her har vi reservert plass for en uke – 20 meter fra stranda. Så nå blir det stabilt sideleie i noen dager…
43