Et sjarmerende fransk område med gode hvitviner, stork og en lang og omskiftelig historie.
Det ble en ekstra natt i Tyskland før vi nådde Frankrike. Det ble en enkel overnatting i Mannheim før vi onsdag i rolig tempo kunne kjøre inn i Colmar i Alsace.
To lange dager på autobahn hadde vist oss hvor mye seks nye dekk hadde å si for støynivået i bobilen. Det var nesten som natt og dag med nye Hakkapelita Van mot de gamle camper-dekkene.
Tilbake til Colmar. Der ble vi to netter og overnattet på bobilplassen i Port de Plaisance et kvarters gange fra bykjernen. Men vi tok syklene fatt.
Colmar er virkelig noe for seg selv. Byen og Alsace har gjennom århundrene blitt skaltet og valtet med mellom Tyskland og Frankrike, men har vært fransk siden like etter andre verdenskrig.
Arkitekturen har mye til felles med det tyske, men her er det virkelig gjennomført og bevart. Colmar er en flott destinasjon, men vi var ikke de eneste som hadde oppdaget det. Her var det mange turister.
Vi besøkte byens vinmuseum, et besøk som ble avsluttet med selvtappede smaksprøver. Sjokolademuseet vegg i vegg hoppet vi over selv om også sjokolade har en betydning i området.
I Colmar møtte vi varmen for fullt med tett oppunder 30 grader. Vi trengte litt tid på å akklimatisere oss og var litt slappe i begynnelsen. Derfor ble det et par middager og en lunsj på uterestauranter i byen. Bobilplassen lå heldigvis i skyggen om kvelden. Da ble det ikke så varmt inne.
Etter to dager i Colmar kjørte vi sørover og stoppet i Equisheim hvor vi tok en rundtur i den gamle bydelen. Bebyggelsen ligger tett og autentisk innenfor en litt avlang sirkel. Vi har vært her en gang tidligere, men det er mange, mange år siden – i 2013. Bildet øverst er fra Equisheim.
I kirketårnet er det laget stativer så storken kan bygge rede, og storken var på plass med barn i redet. Etter et par timers byvandring kjørte vi videre sørover.
Vi stanset for natta (nå er det fredag) hos Walter & Fils, en vinprodusent som er glad for å ta i mot bobiler på besøk. Her fikk vi en plass i kant av vinmarken og avtalte vinsmaking med vertskapet.
Det var gamlemor som ledet vinsmakingen og vi fikk smake det vi ville av fra en fyldig vinliste. Det ble innkjøp av en kasse vin med litt hvitt, litt rose og litt cremant. Litt artig var det at gamlemor brukte nøtteknekkeren til å vri opp korken på flaska med bobler. Den varianten har vi aldri sett før.
Som du sikkert har gjettet nå, vi kjørte ikke videre, men ble natta over på vingården. I dag, lørdag, satte vi kursen inn i Tyskland hvor Knut har et par avtaler (jobb) de neste dagene.
Bobilen vår er 8,04 meter lang. I Norge betyr det ekstra dyr ferge. Da vi kom til bobilplassen i Bad Waldsee var det kun en plass tilbake. Den var for bobiler over 8 meter. Så endelig fikk vi uttelling for de 4 cm…
38