Nå skal vi ikke skryte for mye, men vi har vært på to topper denne uka. Det betyr ikke at vi har gått hele veien.
Etter fødselsdagsselskap for Ellens mor hjemme hos oss lørdag, dro vi på ferie søndag. I motsetning til regnet som hindret oss i å ha hageselskap lørdag ble det fint vær søndag. Vi dro derfor ikke lenger enn til Notodden og tok oss en skikkelig «velkommen på ferie middag».
Vi har vært i Notodden flere ganger, men gikk også denne gangen en kveldstur langs sjøen. Det har blitt skikkelig fint der.
Neste etappe ble Rjukan der vi kjørte direkte til Krossobanen og tok gondolbanen fra 1928 opp til det som kalles foten av Hardangervidda. Herfra kunne vi se direkte til vårt neste mål, Gaustatoppen. Dit kjørte vi samme kveld og fricampet ved Gaustabanen til neste morgen. Da var vi først i køen for å bli med banen til topps.
Først kjørte vi noen hundre meter inn i fjellet på en skranglete bane før vi byttet til en skråbane a la Fløibanen i Bergen. Bare med den forskjellen at denne gikk inni fjellet hele veien til topps.
Dette anlegget ble bygget av NATO på 50-tallet og var lenge en dypt bevart hemmelighet. De siste ti årene har banen vært åpen for folk flest.
Vi valgte å ta banen opp for å være sikker på at vi fikk sett toppen og utsikten fra den. Og for en utsikt. Her kunne vi se nesten hjem og til store deler av Sør-Norge.
Vi var veldig heldige med været. Da vi kom opp hadde vi noen spredte skyer under oss, men utsikten var uansett fantastisk.
Men vi skulle jo trimme, så vi plaget oss selv med å gå ned igjen til bobilen. Med en god pause tok det oss 3,5 timer. Vi var slitne da vi kom tilbake til bobilen. Nedover er vel så slitsomt som å gå opp. Etter en dusj kjørte vi så ned til Rjukan igjen.
Den ene bobilplassen i Rjukan er faktisk litt hyggelig og vi tok en solid forfriskning før vi gikk på byen og tok en til pluss middag.
Det var også artig å se solspeilet som gir lys og litt varme ned i byen om vinteren. Byen er langstrakt i den trange dalen, men er overraskende hyggelig.
Onsdag skulle Knut intervjue en kar i Tønsberg. Der hadde vi tenkt å overnatte, men med mulig anleggsaktivitet rundt oss i stekende varme, stakk vi derfra da jobben var gjort. Vi tok ferga til Moss og la oss til på Jeløya i stabilt sideleie i stekende varme. Det var det eneste fornuftige. Halvparten av oss satte stor pris på det varme badevannet.
Nå er vi hjemom for å gå i et nytt fødselsdagsselskap i morgen.
51