Et øyeblikk trodde vi at rundturen måtte skrinlegges og returen måtte bli veien vi kom. Men så kom det en melding fra en venn.
Tanken var å kjøre over Haukelifjellet på veien hjemover, men værvarselet var ikke godt for 1. påskedag. Sterk vind, nedbør og nullføre. Det været hadde vi ikke lyst til å kjøre i. Men så fikk vi en melding fra en venn fra Oslo. De var på hyttetur i Ølensvåg. Kunne vi ikke komme innom?
Det blåste mye i Haugesund, så kanskje vi skulle kjøre over fjellet mens været var godt? Som tenkt så gjort. Vi kjørte til Ølensvåg på en kort visitt og en hyggelig prat. Deretter gikk turen over fjellet til den lune siden noen dager tidligere enn planlagt.
Haukelifjell viste seg fra sin beste side (bildet øverst), og vi måtte stanse flere steder for å nyte det snødekte landskapet badet i knallfin sol. Det var vel egentlig ikke så mye snø i fjellet. Veien var bar og tørr.
Første stopp ble Høydalsmo bobilcamp. Vi visste at eieren var tilstede og at vi var velkomne til å campe på tunet. Eieren satt makelig i ei snøfonna og nøt sol og godt selskap da vi kom.
– Klar dere selv og bli over natta, var beskjeden. Og det gjorde vi. Vi var ikke de eneste som hadde stanset, og vi fikk en hyggelig avstandsprat i godværet.
Verten sjøl startet bobilplass her i fjor i ren koronakjedsomhet, men jammen blir det reprise til sommeren, og vi mistenker at heller ikke det blir siste gang det blir bobilplass på Høydalsmo.
Etter en natt der kjørte vi den relativt korte turen til Lunde sluse. Her ble vi tre netter. Joda, vi kan ligge stille også… 🙂
Langfredag spiste vi årets første middag ute. Tidligere på turen hadde vi bare gått tur på beina, men påskeaften kom også syklene fram for en kort tur. Vi måtte jo innom og se på Troll nr 6 – bilen man prøvde å få i gang produksjon av i Norge i 1957. Den står nå i et utstillingsvindu i en sidegate i Lunde.
Søndag tok vi en litt lengre sykkeltur på 2-3 timer. Vi stoppet blant annet på Hogga sluser. Både fredag, lørdag og søndag var været så bra at vi stort sett kunne nyte sola. Vel, søndag ettermiddag blåste det opp og været vi unngikk over Haukelifjell kom etter oss. Utover kvelden ble det skikkelig blåst, men ingen problem for oss på rett side av kjølen.
I dag går turen hjem etter en fin rundtur på ti dager. Bare to ganger har vi vært nødt til å sjekke inn og begge steder har det vært strengt smittevern med pleksiglass og munnbind. Andre har vi ikke hatt tett på oss. Så bortsett fra et par samtaler på avstand har vi stort sett levd som to eremitter denne påsken.
20