Siden tirsdag har vi latt været styre reiseruta. Vi ble ved Femunden til onsdag før vi rømte unna den meteorologiske elven som traff Midt-Norge.
Vi hadde tenkt å bruke litt mer tid i traktende rundt Femunden og i søndre delen av Trøndelag, men været har gradvis presset oss sørover. Det beste været var visst hjemme.
Etter to netter på Elgå ved Femunden kjørte vi gjennom en regnbue av høstfarger på vei mot Røros. Det gikk fint nesten helt fram. Der sto onkel med radar og Knut ble litt fattigere fordi vi ikke la merke til et skilt. Den første fartsboten på over 30 år og nummer to totalt, men likevel irriterende.
Vi slo oss ned på bobilplassen på Øra i Røros. Derfra er det bare fem minutter å gå opp i byen. Vi var tidlig framme så vi fikk god tid til å rusle rundt. Den nyrestaurerte kirka er bare åpen på lørdager på denne tida av året, så den fikk vi ikke sett, men vi klatret heller opp på de fredede slegghaugane som ligger tett på byen. Vi har vært i Røros flere ganger, men kan ikke huske at vi har vært på toppen av disse.
Denne dagen ble det middag på restaurant før vi ruslet tilbake til bobilen. Regnet skulle komme etter oss så vi putlet oss videre sørover. Rondane Haukliseter ble for langt nord for værmeldingen så torsdag satte vi heller kursen mot Rondane og stanset tidlig på Venabygdfjellet. Her hadde ikke rødfargene kommet like tydelig fram i naturen som mellom Røros og Femunden, men vi fikk oss en fin ettermiddagstur helt uten regn.
Det var ikke annet å gjøre enn å fortsette sørover for å unngå regnet. Sjusjøtunet camping på Sjusjøen ble stoppestedet fredag. Der ble vi til vi reiste hjem på søndag.
Selv om skydekket hang lavt så slapp vi regn både da vi gikk på tur og da vi syklet en fin runde. Egentlig har vi ikke blitt hemmet av regn, men det kan vi jo takke unnamanøvrene for.
72