Vi farter høyt og lavt denne ferien, men det ser ut som vi liker oss best i høyden. Nå har vi tatt en ny topptur. Norges høyeste av sitt slag.
Etter Loen kjørte vi tilbake til Stryn. Der var Knut innom Moods og fornyet seg litt før vi kjørte videre mot Strynefjellet. Vi er noen centimeter for lange slik at vi ikke har lov til å kjøre den gamle Strynefjellsveien. Åtte meter er grensa. Vi kjørte der med vår forrige bobil, som var 30 centimeter kortere. Ellen syntes det var scary nok.
Vi tok derfor veien langs den nye Strynefjellsveien. På en overveid impuls bestemte vi oss for å kjøre opp til Dalsnibba. Der har vi aldri vært tidligere. 1500 moh reklamerer de, men det mangler et par meter. Men vi stoler på at de har rett når de sier at dette er Norges høyeste vei – med fjordutsikt. Og her kunne vi virkelig kjøre helt til topps på en svingete, men ellers fin vei.
Fra Dalsnibba hadde vi utsikt helt til Geiranger, som vi jo har unngått på denne turen. Alle andre retninger var det også nydelig utsikt. Det er forresten overraskende mye snø i fjellet.
Etter Dalsnibba kjørte vi ned til Strynefjellsveien igjen og fant oss et sted å fricampe 980 moh. Da kom regnet og det har plasket ned i hele natt. Vi har i grunnen hatt utrolig flaks med været denne sommeren – selv om det har regnet mye.
I dag våknet vi til helt greit vær. Vi tar begge en arbeidsøkt i formiddag før turen går videre i retning Lom. Hvor vi stanser for natta, vet vi ikke.