Vi er i gang med sommerferien del 2. Starten gikk i dag og vi kjørte like godt til topps på den første dagen. 1666 moh.
Første etappe på denne turen var blinket ut høyt til fjells. Det betyr at vi kjørte litt lenger på en dag enn vi har tenkt å gjøre daglig resten av ferien. Det gjelder å komme unna det vi kan rekke en oval helg.
Dermed gikk turen til Alvdal og rett opp Norges nest høyeste vei opp til toppen av fjellet Tron. Bakkene opp var bratte og svingete, Ellen ble taus, men vi kom opp uten problemer.
Fra toppen ser vi både Rondane og Dovre den ene veien og ned i Tylldal og fjella bortenfor den andre veien.
Utsikten er altså fantastisk. Så vi blir like gjerne her til i morgen. Helt alene mellom en radarstasjon for flytrafikken og en radio- og tv-sender. Veien opp ble bygget for Telenor i 1959 – på kun fire uker.
Vismannen fra Tronfjellet, som er tilnavnet til en indiskt dikter, filosof og professor som flyttet til ei seter her i 1914, har fått et minnesmerke nede i bakken her – like før de siste svingene opp.
Det er ikke spesielt sommerlige temperaturer på toppen her, men det hadde vi heller ikke regnet med. Ved siden av fjernsynssenderen ligger det fortsatt et par kvadratmeter snø…
