Vi er på tur igjen og i dag har vi gått vår bratteste tur noensinne. Reprise er ikke ønskelig på en stund…
Søndag stakk vi avgårde igjen etter et vellykket fødselsdagsselskap for Ellens venninne. Veldig koselig var det i kolonihagen.
Første etappe gikk til Strand fjellstue i Gausdal eller Espedalen for å være nøyaktig. Det var en litt lang omvei fra E6, men vi hadde lyst til å se hvordan de kombinerte drift av fjellstua med bobilplass. Det var jammen så vidt vi fikk plass selv om de hadde utvidet for flere bobiler i sommer. Vi hadde planlagt å spise middag på fjellstua, men der var vi for seint ute så det ble middag i bobilen med fin utsikt over Espedalsvannet nedenfor.
Vi kjørte så over Dombås med kurs for Åndalsnes. I Lesja bråstoppet vi da vi fikk se det spesielle tillbygget på Avdemsbue. Det runde tilbygget er restaurant, men i gamlebygget er det litt av et utvalg av kortreist norsk mat. Dyrt og eksklusivt, men vi fylte en pose med oster og annet snadder.
Veien vi kjørte mellom Dombås og Åndalsnes er utrolig vakker og vi er nesten sikre på at vi aldri har kjørt denne strekningen tidligere.
Dagens stopp ble Mjelva camping like før Åndalsnes. Der fikk vi en fin plass med utsikt i retning Trollstigen, men vi så ikke helt fram til den derfra.
Etter en kort stans hos Kroken på Åndalsnes hvor vi kjøpte inn litt forbruksmateriell til bobilen, parkerte vi oss på Tindekaia bobilparkering helt i strandkanten i Åndalsnes sentrum. Som en opplading til dagens tur spiste vi oss gjennom ostene vi hadde kjøpt på veien. Brimi-kompotten vi hadde på osten danket ut annet søtt vi hadde. Himmel og hav så godt, men det ble tidlig kvelden så vi ikke skulle bli for seine neste morgen.
Rampen i Åndalsnes
Vi startet ikke så aller verst seint i dag, men vi skulle nok vært litt tidligere ute. Målet var Rampestreken oppi fjellet. Så skulle vi fortsette til topps og ta den nye Romsdalsgondolen ned igjen.
Der stien startet var det 2 kilometer til Rampestreken. Og 500 høydemeter opp. Den ligger på 537 moh og det var ved havflaten vi startet i dag. Så det ble bratt. Vi hadde kjøpt noe nytt turtøy i Vinstra og det var suksess – selv om det var varmt og slitsomt med så bratt stigning.
Det skulle snart vise seg at vi hadde startet for seint. For ut på Rampestreken var det kø for å få tatt sine bilder. Halvannen time i kø, men vi måtte jo dokumentere våre anstrengelser.
Vi kunne gått ned igjen, men vi klatret 200 høydemeter til, brattere enn de første, til toppen der det endelig ble matpause. Etter å ha beundret utsikten alle veier tok vi gondolen ned og gjett hva som ble satt på bordet da vi kom fram til bobilen.
54