Fra den høyeste topp gikk ferden til den ytterste Ø. Men før det gikk vi nesten i dypet. Ha, ha, det er ikke så ille som det høres ut.
Først om vår avreise fra Tronfjellet i går. Det som kvelden før var en nydelig kveld med en knall rød solnedgang, var noe helt annet neste dag.
Vi våknet til 3 grader, skydekket ned over ørene og regn. Temperaturen var noe lavere enn varslet. Ellers hadde vi nok tenkt at risikoen for snø var overhengende. Heldigvis ingen snø, men vi kjørte pent og pyntelig på manuelle gir 1 og 2 ned til Alvdal. Det tok sin tid å komme under skyene.
Så gikk turen til Folldal der vi besøkte gruvemuseet. Det var der vi holdt på å gå i dypet, men gruvetoget var dessverre utsolgt i flere timer framover. Vi måtte nøye oss med museet, men det var litt spennende det også.
Turen videre gikk over Hjerkinn og Dovre uten at vi så moskus. Det skulle forresten bare mangle. Vi har vært her tidligere for å se etter dem, men da stanset vi bobilen og overnattet. Denne gangen nøyde vi oss med å nyte landskapet.
Vi stanset i Oppdal der vi overnattet ved siden av hotellet midt i sentrum. Så da ble det en liten tur i en nydelig delikatesseforretning der vi handlet litt lokal ost og kjøtt. Osten fikk bein å gå på allerede etter middag.
I dag satte vi kursen mot Hitra, som har vært målet vårt siden Tronfjellet. Vi har kastet anker for kvelden, men vi kommer tilbake til Hitra og Frøya i neste innlegg.