Denne påsken fant vi veien til ei øy vi ikke hadde tenkt oss til. Egentlig er det en sandbanke med masse spennende historie og gammel bebyggelse. Og en mange kilometer lang strand du kan kjøre på.
Så langt har det vært en variert påskeferie. Lørdag tok vi Superspeeden fra Larvik til Hirtshals. Vi hadde lagt om til sommerdekk og fulgte med for etterstramming av hjulene, men i Larvik oppdaget vi at en av boltene var borte – knekt.
I Hirtshals kom vi sent i land og kjørte til en fiskehandler som holder på å bygge bobilplass og sto hos dem over natta før turen gikk videre til Skagen. Først tok vi en kjøretur på Kjul strand like ved Hirtshals.
Skagen er et sjarmerende by og vi syklet inn fra Skagen camping. Vi spiste lunsj på et smørrebrødsted i et av de gamle husene før vi etter hvert syklet tilbake. På veien tok vi en titt på Den tilsandede kirke, som er på vei til å bli begravd i sand.
Da vi parkerte på campingplassen fikk vi umiddelbart god kontakt med Linda og Ketil på naboplassen. Så på ettermiddagen satte vi oss utenfor den ene bobilen. Det var så hyggelig at alle fire ble alt for kalde før vi tok til vettet og trakk inn til kveldsmat. Sånne lunsjer sitter nemlig lenge i kroppen.
Mandag startet jakten på et bilverksted som kunne fikse hjulbolten. Tre verksteder i Skagen hadde ikke tid så vi dro til Fredrikshavn hvor merkeverkstedet Helge Andersen ga topp service. De måtte skaffe bolten så det ble en ikke planlagt natt i Fredrikshavn. Mens vi ventet på bilen, det tok tre timer, så syklet vi inn til sentrum og ble voldsomt kalde i det sure været. Godt å kikke i butikker da…
Med alle bolter på plass gikk turen videre til Virksund camping hvor Knut slo av en prat med verten og fikk en alt for sterk øl fra det lokale bryggeriet. Målet vårt var Rømø, men verten i Virksund mente vi heller burde prøve naboøya Fanø. Etter en sjekk bestemte vi oss for å følge rådet og tok ferja ut til Fanø. Onsdag ettermiddag i påskeuka var det en time ferjekø.
Vi har nå hatt to overnattinger på Fanø. Den første kvelden syklet vi inn til Nordby for å finne et sted å spise middag. Vi fant fire spisesteder. Mange reservasjoner, men vi fant da et bord etterhvert. En sjarmerende by med mange tradisjonelle hus.
I går tok vi den lange sykkelturen på 10 km til Sønderho helt sør på øya. Dette er den byen i Danmark som har flest fredede hus. Den gamle fiskerlandsbyen holdt på å forfalle før den ble reddet. Her spiste vi lunsj på Sønderho kro fra 1722 (bildet øverst). Ellen spiste vadehavslam som var så mørt at det kunne spises med skje. Knut spiste også en lokal spesialitet, bakskuld, som er en saltet og røkt ising (flyndrefamilien) som stekes. God og interessant mat.
Veien hjem var også 10 km, men da syklet vi på stranden. Den ytre stranden er nemlig stein hard ettersom det er lov å kjøre med bil på den. Det har blitt mye sykling denne påsken så nå er rumpene ømme.
I dag nyter vi finværet så lenge vi kan før vi tar ferga inn til Esbjerg og fortsetter turen i riktig retning…
