Vi er på Vega for første gang og er frelst. Hit kommer vi gjerne igjen på ulike årstider. En fantastisk natur og vi er de eneste turistene på hele øya.
Lørdag kom vi altså til Vega. Eller Vegaøyene om du vil. Vegaøyene består av 6500 øyer, men vi har bare vært på et par. Stort mer kommer du ikke til med bobil, eller bil i det hele tatt. Noen av øyene ligger så tett på hovedøya Vega at du knapt merker at du bytter øy. Både første og siste natt bor vi på Igerøy i marinaen, natta mellom fricampet vi ut mot havet ved Sundsvoll (bildet øverst).
Vi gjorde ikke så mye lørdag. Ferga var inne på ettermiddagen og vi sjekket Vega camping før vi kjørte tilbake til Igerøy marina. Det så litt bløtt ut så vi tok ikke sjansen på campingplassen. I marinaen hadde vi selskap av en bobil der begge jobber på Vega, men bor på fastlandet. Så vi kan vel trygt si at vi var de eneste turistene på Vega. Ok, så så vi en nederlender og en sveitser på veien, men det var alt.
Det var vindstille så vi satt ute til langt på kveld. Saueskinn og pledd gjør susen.
Søndag hadde vi planer om å sykle, men vi fartet så mye rundt at det ikke ble noe av. Vi tok først en titt på det som ble vårt overnattingssted sist natt, Sundsvoll. Der lå vi forresten dønn alene i natt med en praktfull utsikt til havet, øya Søla og solnedgangen. Men før vi slo oss ned der dro vi til Verdensarvsenteret.
Du snakker om å ha flaks. Søndag var den siste dagen Verdensarvsenteret hadde åpen utstilling i år. Her fikk vi god innsikt i hvordan livet hadde vært på Vegaøyene, om fuglevokterne og innsamling og bearbeiding av ærfugldun – edderdun. Vi lærte også at kiloprisen på dun er 60 000 kroner. Med 800 gram i hver dyne sier det seg selv at disse blir dyre. De lages fortsatt på en av øyene.
Vegg i vegg med Verdensarvsenteret er det en kafe/restaurant og vi tok en tidlig søndagsmiddag der med pasta med blåskjell og noen reker. Det var fantastisk godt.
Vi fortsatte til andre deler av øya, blant annet til Eidem der vi prøvde å få en titt på Vefsn-Annas stue, men der hadde noen ryddet i skogen så det var ikke enkelt å finne veien til denne sagnfigurens hule.
Etter hvert slo vi oss ned ved Sundsvoll like forbi Vegatrappa. Der fikk vi en plass helt ytterst ved havet med solnedgangen rett mot oss.
Ørner og trapp
Det var ingen konkurranse om orkesterplassen mot havet så vi lå der helt alene i natt. Mens vi tok morgenkaffen i dag fikk vi i steden besøk av et par ørner. En av dem landet bare 50 meter fra bobilen. Uten egnet fotoutstyr ble det ikke de beste bildene, men vi prøvde oss.
Dagen store oppgave var å gå Vegatrappas nesten 1400 trinn opp Ravnfloget til 350 moh. På vei opp så vi hele fem ørner samtidig.
Vegatrappa er ikke bare trapper, men de bratte partiene hadde solide trapper slik at det var enkelt å gå opp om du hadde nok pust og lite høydeskrekk. Vi brukte en drøy time opp og en halvtime mindre ned.
Vegatrappa er utrolig fin. Mange fine steder å sette seg ned, men det var også en klatrerute opp for de som liker slikt. Små kunstverk underveis kulminerte med en ørn på toppen.
I kveld er vi tilbake i marinaen. I morgen formiddag skal vi videre med ferge til Tjøtta. Det er best vi rekker den. Neste ferge går fredag…
PS
Sent på kvelden etter at dette innlegget var publisert fikk vi ganske overraskende en smak av nordlys.