Etter besøket i Villandrys hage kjørte vi lørdag ut mot kysten. Vi hadde fått et tips (takk Ingeborg) om at det skulle være verd å besøke øya Noirmoutier.
Like ved brua ut til øya, men på fastlandssida i La Barre-de-Monts slo vi oss ned på en bobilplass like ved de lange sandstrendene. Vi hadde rota litt med innstillingene på gps-en på vei hit så vi syntes vi fortjente å gå ut og spise middag lørdag kveld.
Under besøket hos bobilprodusenten i Majenne fortalte en av deres representanter om et særdeles god spisested da han hørte hvor vi hadde tenkt oss. La Cabane skulle være et uformelt sted, men med førsteklasses mat.
Det viste seg at restauranten var en del av et sjømatmarked. Her var det åpenbart bare lokale som kjente til kvalitetene, men nå sprer vi det til andre.
Serveringen var super uformell, likevel oppmerksom, men det viktigste av alt; maten var himmelsk. Vi tok begge fiskesuppe, brun som en bouillabaisse, som var aldeles nydelig. Deretter valgte Knut et dusin østers og Ellen en reketallerken.
Østers kunne kjøpes i tre størrelser og Knut valgte de største. Ellen fikk ikke dette valget, men rekene var svære og utrolig gode.
Søndag syklet vi fra bobilplassen og opp til Noirmoutier-en-l’Île. Vi kan kanskje kalle det hovedstaden på Noirmoutier? Uansett så var det 2 mil opp – og surprise – 2 mil tilbake.
Vi syklet ikke langs hovedveien på øya, men gjennom en rekke småsteder som nærmest gikk i ett. Ingen mulighet for en diskret tissepause underveis.
Vel framme ved rundingsbøya oppdaget vi at søndagsmarkedet var i ferd med å avvikles så vi gikk en tur i gatene og langs kanalen. Noen hadde dratt ut proppen og båtene lå på «land».
Vi fant oss et sted og spiste gode blåskjell til lunsj, men her var det mye smått. Likevel ferskt og med frites og en flaske vin ble det den perfekte oppladingen for turen tilbake…
På veien tilbake måtte vi jo sjekke ut saltutvinningen som er en stor næringsaktivitet på Noirmoutier. Vi kikket litt nærmere på de som gjorde jobben ute i bassengene (bildet øverst) og så kjøpte vi med oss litt salt hjem.
Mandag satte vi kursen mot Nantes. Her logget vi inn på en bobilplass i Petit Port og tok trikken til sentrum. Vi hadde i noen dager merket at varmen var på vei og i sentrum oppdaget Ellen at det ble litt mye av den. Vi gikk oss likevel en tur i bygatene og kikket litt lite planmessig på det vi så. En is og en øl underveis var vitaminer i varmen.
Vi tok likevel middagen ved bobilen og kunne sitte kortermet ute til temmelig sent. Vinden fra Atlanterhavet gjør kveldene kaldere så snart sola er borte, men dette var en nydelig kveld. At vi fikk synket opp bildene våre og kjørt back-up samtidig var et pluss.
Nantes skulle bare være en mellomstopp. Vi var egentlig på vei til La Chapelle-sur-Erdre der vi skulle delta på en ny pressevisning av bobiler på Château de la Poterie.
De øvrige journalistene bodde på et hotell i byen, men vi snakket pent med ledelsen på slottet og fikk lov til å stå der med bobilen under pressevisningen.
Etter en lang arbeidsdag i går, inviterte bobilprodusenten på middag ved bredden av Loire. I dag var det ikke så mye mere vi kunne gjøre her så vi pakket sammen på formiddagen.
Nå er vi ferdige med det siste planlagte jobb-besøket på denne turen. Heretter blir det bare sedvanlig daglig aktivitet og oppfølging av jobbene våre og mye ferie. Vi er ferdige med det nordlige Frankrike og setter nå kursen mot Bordeaux.
45