Det var et annet Saint Tropez vi ble forelsket i for 30 år siden. Men ser du forbi alt det overfladiske ser du vår by.
Vi kom til «Sæ-Tropp», som en snobbete pariser ville sagt det, søndag kveld. De fleste andre sier «San-Tropé». Vi slo oss ned på bobilplassen bare 10 meter fra Ramatuelle-stranda. Stranda er et par kilometer lang og er den flotteste stranda her. Litt mange strandbarer, men det tåler vi.
Dagene ble tilbragt på stranda, men tidlig på ettermiddagene syklet vi inn til byen. Den 3,5 km korte veien inn til byen føles lang når temperaturen er over 30 grader. Moules frites (blåskjell med høgde poteter) er en favoritt, men en pizza kan vi også ta til middag. Det lokale mesterskapet i boule er alvorlig underholdning.
Saint Tropez har dessverre blitt alt for dyr. På sentrale steder overgår prisene norsk nivå med glans spesielt for drikkevarene. Det er kanskje derfor vi ser at det i våre øyne er mindre trengsel nå enn for noen år siden. 150 kroner for en halvliter pils…
Vi elsker bakgatene og spesielt Knut vil innom og få seg en «crêpe Grand Marnier». På denne pannekaka er det sukker – og gjett hva…
I dag reiste vi videre vestover. Nå er det nødvendig å tørke støv etter tre dager på en støvete plass.