Onsdag satte vi for alvor kursen mot hjemlandet. Frankrike ble forlatt etter fem uker på tur og inn i Tyskland bar det.
Vi peilet oss inn på Køln av flere grunner. Det var en passelig kjøredistanse og Ellen har aldri vært der tidligere. Det er også 25 år siden Knut var der sist.
Ettersom vi lå an til å komme til byen tidlig på ettermiddagen gjorde vi ikke noe forsøk på å bestille plass på den kommunale campingplassen. Det var dumt, for der kunne vi bare bli en natt. Tyskerne er merkelige, de ville dra til Tysklands fjerde største by på helgetur fordi været var så fint! Det sa de i hvertfall i resepsjonen.
Da var det bare å snu seg rundt, glemme den rolige kvelden vi hadde planlagt, få fram syklene og sykle de 5 kilometrene inn til sentrum. Ellen måtte jo få se Kølnerdomen, Tysklands største kirke og verdens tredje største kirkebygg. Den sto ferdig i 1880 etter 600 års byggetid og er et imponerende skue. Den ble bombet under krigen og gjenreist på 50-tallet.
Det var ikke så mye vi kunne rekke i byen så vi ruslet i retning Alte Markt der vi spiste middag på torget i noenlunde historiske omgivelser.
Sykkelturen hjem langs Rhinen var like lang(!) som veien opp, men nå måtte kjeften holdes lukket om vi ikke ville svelge en kilo insekter.
Torsdag kunne vi sjekket ut om bobilplassen nord for sentrum hadde ledige plasser, men vi droppet det og kjørte heller en behagelig kort etappe opp til Greven der vi la oss inn på bobilplassen i båthavna – Yacht hafen – for en lang og slapp ettermiddag.
Dette er ganske fin bobilplass med gress på plassene, godt organisert og med anstendig avstand (etter tysk standard) mellom bobilene. Vi var her for om lag 10 år siden. Da var det nesten bare nordmenn her. Nå var vi de eneste.
Siden sist var det anlagt en «beach club» vegg i vegg med bobilplassen. Ettersom det var underholdning der i går tok vi plass i to av fluktstolene i sanda og koste oss med to store Kønig Ludwig av hver vår type.
I dag var det perfekt kjørevær – overskyet – så vi bestemte oss for å kjøre så langt vi følte for. Og det ble fra Greven til Middelfart i Danmark – 53 mil.
Knut gremmet seg voldsomt den siste timen. Han fikk bot i fjor fordi han kjørte opp mot 100 km/t uten å ha Tempo 100-godkjenning for en bobil over 3,5 tonn. Så nå ble det 80 km/t – presis. Knut var nok til mindre fare i trafikken da han fikk boten i fjor enn der han satt og kjedet seg i år. Takk til en overivrig byråkrat i den danske Transportstyrelsen som sørget for å innføre denne ordningen.
Her har vi logget inn for hele helga før de siste etappene hjem. Planen er å være hjemme i midten av neste uke etter et besøk hos gode venner straks vi kommer over grensa til Norge.
67