Det ble en helt annerledes påske i år, men likevel bedre enn den vi hadde i fjor. I år er det i det minste akseptert å kunne bruke den rullende hytta.
Vi kaller det eremitt-tur fordi vi følger smittevernreglenes viktigste budskap; å ha så få nærkontakter som mulig. Enkelt, vi har ingen nærkontakter utenom oss selv.

Vi har lagt vekt på å bevege oss og å se ting vi ikke har sett før eller at det er lenge siden. Ved Lindesnes fyr klatret vi rundt i fjellet mens vi prøvde å holde følge med den blå stien, men den ble borte og vi fikk noen utfordringer med å klatre oss rundt på stier som ikke fantes. Men det var fint vær og vi koste oss i frisk luft.

I Farsund gikk vi på bytur og så på den gamle bebyggelsen mens vi tenkte på hvor mye hyggeligere byen hadde vært i litt finere vær, og ikke minst med noen serveringssteder åpne…
Flekkefjord måtte vi prøve fordi bobilplassen der nylig ble kåret til Norges beste. Så vi har også hatt yrkesmessig utbytte av turen. Dokumentasjon og innhenting av informasjon har vært en del av jobben. Noe er oppdatert på nett fortløpende og annet følger vi opp senere.
Flekkefjord var for øvrig også en by vi er litt usikre på om vi har vært i tidligere, og eventuelt når det var i barndommen.

Til Bryne kjørte vi via Jøssingfjorden hvor vi både stanset ved minnesmerket for slaget der under 2. verdenskrig og ved husmannsplassen Helleren, som ligger under et 10 meter dypt utspring i fjellet. Vi har aldri tidligere gått helt ned til husene, men nå kom vi også inn i det ene. Det var veldig spesielt.

Det var trangt med 8+ meter bobil ned til Jøssingfjorden, men det gikk bedre opp igjen. Da var det bare å henge seg på digre lastebiler fra et anleggsområde. De kjente åpenbart alle svingene.
På Bryne overnattet vi hos en forhandler, men borti veien fikk vi også vasket en skikkelig møkkete bobil. Det var absolutt nødvendig. Første etappe var veldig grisete.


I dag har vi kjørt Nordsjøveien og stanset både på den ene og den andre stranda og på Obrestad fyr langs Jærstrendene. Vi kjørte også til Hafrsfjord og så de tre sverdene i fjellet. De er reist til minne om slaget i Hafrsfjord i 872 (eller kanskje det var et par år senere). Uansett var det her Norge, eller i det minste Vestlandet ble samlet til et rike.

Dagen i dag endte på turens første campingplass så langt, Haraldshaugen. Vi ligger vegg i vegg med Riksmonumentet. Dette var for oss et ukjent monument. Det markerer samlingen av Norge og er omkranset av 29 bautasteiner som symboliserer datidens fylker.

Kvelden rundes av i første linje mot horisonten der sola delvis gjemmer seg bak en sky i kveld.
Vi ønsker alle som følger bloggen vår en riktig god påske!

15