Etter 55 mil bak rattet er det godt å sette seg ned med fjernkontrollen for å sjekke om det går å få inn svensk tv, ølen hører jo også med:-D, imens lager fruen middag. Vi er kommet oss litt syd for Hudiksvall.

Endelig kan vi være ute igjen uten MYGG. Har nå kommet oss til Piteå, finnmarkingenes syden. Skal ta oss en sykkeltur og ta de hvite sandstrendene her i nærmere øyesyn. Kanskje det blir et bad på Knut, han badet forresten i dag morges i en av de 1000 sjøene i Finland. PS. I natt vant…

Nå har Ellen utstyret i orden. Dette er hennes nye nattlue… I tillegg har vi kjøpt oss en effektiv myggdreper så natta skal bli bra.Etter Kautokeino satte vi kursen sørover og inn i finsk Lappland. Aldri har vi sett så mange store dyr på veien på så kort tid. I ettermiddag hadde vi 5 elger…

Siste stopp i Norge. Nå har vi handlet sølv og litt annet i Kautokeino. Så setter vi kursen sørover og inn i Finland. Det var mer enn nok mygg i går kveld. Trodde vi hadde utryddet alle før vi la oss, men i dag tidlig var det fullt hus igjen. Snakket med en same som…

Da har vi parkert for kvelden, 2 mil fra Kautokeino ved et lite vann med mye mygg, såklart, men vi hører gjøken. Vidda består av elver, vann og 1,5m høye krokete bjerker. Ikke en same eller rein å se i «mils omkrets».

Etter Havøysund satte vi kursen mot Lakselv hvor vi hadde en stopp. I natt har vi ligget på en plass ved Skoganvarre. Der sto myggen i kø utenfor bilen. I dag besøker vi Karasjok og Sametinget.

Da kan vi krysse av Havøysund på kartet. Fin liten plass og den 9 mil lange veien inn fra E6 var vill og vakker. I natt har vi sovet på en innsamlingsplass for rein. Dette er det nordligste punktet vi skal til.

Ja, da har vi kommet til Hammerfest. Under står Ellen ved Meridianstøtten. Den ble reist i 1854 og står på UNESCOs verdensarvliste. Nå skal vi prøve å bli medlemmer i Isbjørnklubben før vi reiser videre.Vi har også tatt en titt på Melkøya og resten av byen.

Øksfjordjøkulen er den eneste isbreen i Nord-Europa som kalver rett ut i sjøen, det sier NAFs veibok. Og nå er vi i Finnmark.

Kvænangsfjellet, 402 m over havet. Ikke veldig høyt men villt og vakkert, og med mange reinsdyr.