Siden tirsdag har vi latt været styre reiseruta. Vi ble ved Femunden til onsdag før vi rømte unna den meteorologiske elven som traff Midt-Norge.

Det er over en måned siden vi skrev sist i bloggen. Det betyr at vi ikke har vært på tur sammen, men nå har vi gitt oss ut på årets første høsttur.

Geiter i veien, spektakulær utsikt, pene parker og en oppfordring om å ta Fleskerunden på sykkel.

Fuglekikking har vært høydepunktet siden forrige innlegg, men det har blitt mange inntrykk og hyggelige kvelder.

Vi må liksom bevise at vi lever. Litt svingende jazz og en hard trappevandring har stått på programmet de siste dagene.

Vi er på tur igjen og i dag har vi gått vår bratteste tur noensinne. Reprise er ikke ønskelig på en stund…

Nå skal vi ikke skryte for mye, men vi har vært på to topper denne uka. Det betyr ikke at vi har gått hele veien.

Vi har tuslet rundt i Østfold i en drøy uke for å nyte sola og i håp om å få fikset noen småting på bobilen. Det gikk bra med sola.

Vi skulle til Verdens ende. Det fant noen ut sent fredag kveld. Så da måtte vi utfordre sykkelrompene våre på lørdagen. Over 5 mil skulle jo ikke være noen sak. Sa vi fredag kveld.

Vi valgte å ta 17. mai i Odda. For første gang på flere tiår har vi ikke feiret hjemme eller med barnebarn. Det ble annerledes, men som «trøst» fikk vi i dag med oss de første eplene i blomst.