Et øyeblikk trodde vi at rundturen måtte skrinlegges og returen måtte bli veien vi kom. Men så kom det en melding fra en venn.

Det ble en helt annerledes påske i år, men likevel bedre enn den vi hadde i fjor. I år er det i det minste akseptert å kunne bruke den rullende hytta.

For tre uker siden var vi på hutrende kald vintertur. Så slo været om og denne helga prøvde vi oss på en forsmak på våren.

I januar var beskjeden å holde seg hjemme. Men så klaffet alt med vær, føre og mulighetene for igjen å ta en tur ut av hjemkommunen.

Året 2020 måtte avsluttes med en bobiltur. Og den måtte vare godt ut i 2021 når vi først fikk en god mulighet.

Søndag startet hjemreisen fra Nordland, men vi reiste ikke rett hjem. I Trøndelag kom vi på at det er et viktig sted i Norgeshistorien vi aldri har vært.

Hammarøy, Fauske og Mosjøen er stikkordene for dette innlegget. Kulturelle inntrykk og forsøk på fysiske utskeielser hører med.

En viktig del av denne høstturen har vært å få se nordlyset så fint som mulig. Vi kunne reist lenger nord, men vårt nordligste mål var Stø i Vesterålen.

Fy søren så flott! Tenk så mye bedre enn å være her i juli. Her får du alle typer vær og et pent hvitt dryss på fjelltoppene. Og mye mindre folk enn om sommeren.

Tre dager i svært variert vær. For det meste vått, men for noen farger i naturen. Noen ganger ble det likevel for grått.