Vi har lagt ut på tur vestover og målet er Hardanger. Og gjett hva vi har tenkt å se på denne turen som både er jobb og fornøyelse.

Vi har vært uten bobil i tre og en halv uke. Den skulle bare på verksted for rutinemessige kontroller, en ettermontering og en feil på automatisk kjørelys som vi har ventet på et halvt år. Det var det siste punktet som forlenget verkstedoppholdet med nesten tre uker. Forrige helg tok vi turen til gode venner i Aremark, men nå er bobilen tilbake og vi er på tur.
Vi startet fredag morgen og ferden gikk til Hallingdal feriepark der vi skulle ta fredagspilsen og en siste stopp før fjellet. Denne parken har langt mer enn vi trenger av fasiliteter, men et greit nok stoppested. Vi kommer likevel ikke tilbake ettersom de har føyd seg inn i rekken av sære campingplasser som forlanger utsjekking før klokka 11. Da er vi normalt ikke klare.

Men denne gangen ville vi anstrenge oss for å komme tidlig av gårde for å få litt tid på Hardangervidda. Og da greide vi det. Det fine været fra fredag fulgte oss opp på Hardangervidda. Veiene var tørre og snøen lå nesten ned til veien. Skiføret så nesten fristende ut.

Området rundt Vøringsfossen har blitt fornyet med nye utsiktsplattformer og en gedigen trappebru siden sist vi var her. Vi kjente begge litt eller mye sug i magen på plattformene, men Ellen nektet plent å bli med ut på trappebrua.

Det ble en fin tur ned gjennom Måbødalen, forbi Hardangerbrua og ned til Kinsarvik der vi så ferga gå. En time til neste, pytt, pytt. Den fikk vi til gjengjeld helt for oss selv over til Utne en lørdag ettermiddag.

Målet lørdag var Lothe camping, men de hadde bestemt seg for å ikke åpne så tidlig på året. Hvor vanskelig kan det være å ha en enkel selvbetjeningsløsning med Vipps?
Vi fortsatte derfor nedover langs Hardangerfjorden forbi Jondal. Veiene her er slik at om du møter noen så bør du gjøre det på rett sted eller rygge. Vårt nye mål ble Hardanger bubilplass høyt hevet over Torsnes med en praktfull utsikt over Hardangerfjorden. Kveldsstemningen er foreviget på bildet øverst.

I dag er det et litt mer lurvete vær og vi har vi tatt det svært rolig på vår vei videre til Rosendal. Her tok vi en tur innom Baroniet før vi slo oss ned på bobilplassen i sentrum. Det betyr at vi ligger omtrent på bryggekanten.