Endelig! Etter en vinter uten bobil er vi nå på veien igjen. Bobilen vi fant på messa i Düsseldorf i høst (se 17. oktober) ble utlevert av forhandler forrige helg. Dekoren på utsiden er litt annerledes enn bildet fra messa, men til det bedre.
Forrige helg hadde vi en prøvenatt i bilen for å se hva vi hadde glemt, lese bruksanvisninger når vi ikke fant ut av ting og å gjøre oss litt kjent med bilen. Det er utrolig mye leamikk i denne bilen, men det skulle vel også mangle når vi sprengte det planlagte budsjettet så solid.
Bilen er 7,73 meter lang og veier 4500 kg. Det vil si at den bare kan kjøres av oss som har førerkort for liten lastebil…
Årets påsketur er å betrakte som vår jomfrutur i denne bobilen. Vi prøver å bo oss til, og replikken «slik gjorde vi det i den forrige bilen» faller ofte. Skapene er foreløpig stablet om en gang denne uka.
Ja, for vi startet påsketuren mandag denne uka. Først var vi innom Fiat-verkstedet som skulle prøve å finne ut hvorfor Fiat-en tror høyre fordør står åpen, når Hymer-en ikke har noen høyre fordør. Hmm…
Vi startet påsketuren med en overnatting på Wiggersvik camping i Kungshamn like ved Smøgen. Der møtte vi Ketil og Hung og nye bekjentskaper i Unni og Rune. Vi satt ute til det ble så kaldt at vi måtte ty inn i hver vår bobil for middag. Etterpå ble det irish i vår bil. Dessert. Det ble en sen kveld, men utsikten fra salongen om morgenen gjorde godt for trøtte hoder.
Nå er vi i Landskrona hvor vi ligger i båthavna, som har sin egen bobilparkering. Vi kom i går og har i dag gått inn til sentrum hvor vi kikket oss litt rundt. Citadellet med doble vollgraver var spesielt flott å se ut mot Øresund. En liten tur på Systemet tok vi med oss etter en varm lunsj ute i sola i en av gågatene.
Ved bobilen har vi kost oss i sola i en sløv ettermiddag.
I morgen putler vi oss videre. Vi følger i harens fotspor. Påskeharen?