Lillehammer er vanligvis litt for langt unna for en vanlig helg, men vi kom oss avgårde fredag formiddag og da kunne Lillehammer være målet.
Det var mye værvarsler før denne helga. Regnbyger både nå og da var varslet, men nærmere de kom raskere fordunstet de. Vi har ikke fått en dråpe regn i helga.
Fredag ble en rolig dag på Lillehammer camping, men lørdag gikk vi opp til Maihaugen der vi hadde som mål å se det olympiske museet. Det har vi nemlig ikke sett etter at det ble flyttet fra sentrum og opp hit.
Det var god plass så vi slapp å tråkke oppå andre. I OL-museet var vi visst alene det meste av tiden. Det var morsomt å få et tilbakeblikk til 1994, men museet inneholdt mye av den moderne OL-historien så det var mer å se enn bare 1994-reprisen.
De Sandvigske samlinger, som utstillingen av gamle bygninger egentlig kalles, har vi sett før så det var ikke behov for å ta hele runden. Vi tok heller for oss bygningene fra de siste 120 årene. Hvert tiår var representert.
Det var jo litt ekstra spennende å se husene fra 50-, 60- og 70-tallet. Det er perioden vi selv vokste opp og satte bo for første gang. Det var mye vi kunne kjenne igjen fra besteforeldres, foreldre og egne interiører. Mye var stengt på grunn av pandemien så vi kom ikke inn i alt, men alt i alt var det en fin rundgang blant disse husene.
Vi tok også en tur innom Norsk Postmuseum som også ligger inne på området før vi avsluttet med en sen lunsj.
I Storgata var det livlig og de har blitt litt flinkere til å servere ute i sola.
Lørdagskvelden kunne vi sitte ute nesten så lenge vi ville. Temperaturen var fin og det var helt vindstille. Søndag blåste det litt kaldere nordavind så vi drøyde ikke dagen for lenge før vi reiste hjemover.
Om verden hadde vært normal ville vi nå ha vært på vei mot Düsseldorf og Caravan salon for å jobbe, men det blir det ikke noe av i år…
(56)