Vi ligger rolig til ved kysten, men prøver å være aktive. Sykkeltur er fint når det ikke er for varmt.
Torsdag våknet vi til en ny dag i stille og rolige omgivelser. Ch Sipian avga ikke så mye støy denne dagen og vi kunne ta med kaffekoppen ut og se sola stige over vinmarkene.
Etter litt bunkring satte vi kursen ut mot kysten – helt ut mot Atlanterhavet. Der tok vi inn på en stor campingplass like ved Montalivet. Den ligger i en stor pinjeskog, og selv om det er mange plasser her så er det godt om plass rundt oss. Her ligger vi stille noen dager.
De første dagene lå temperaturen på 33 grader med lite vind. Da var det godt å trekke ned på de eviglange sandstrendene mot Atlanterhavet. Det er utrolig langgrunt her så du får en god spasertur før du blir våt på hofta.
På strendene ligger det rester fra andre verdenskrig i form av betongbunkere som ligger på skakke og delvis nedgravd i sanda. Lokale kunstnere har malt aktuelle motiver på disse.
Etter de varmeste dagene har temperaturene blitt mer som en god norsk sommer. I dag skyet det til og vi tok oss en sykkeltur på 2,5 mil. Det er slikt som er greit å gjøre når sola ikke steiker som varmest.
Vi syklet først til Vensac der frivillige i 25 år har utsmykket sentrum med figurer fra fransk samfunnsliv. En fantastisk fin samling som i år var større enn noen gang. Kanskje var det siste gang. Gamlingene som har drevet med dette har blitt for få og overlater pynten til nye generasjoner.
Deretter syklet vi til Le Gurp, som er et lite badested. Ikke mye å se på, men med noen gode restauranter som kunne by på lunsj…
60