Denne uka har vi reist litt på måfå og etter de innfallen vi har fått.
Mandag reiste vi fra campingplassen vi tilbrakte helga på. Men vi kjørte ikke så langt. Göttingen ble første stopp. En fin bobilplass beliggende like utenfor et bade- og spaanlegg – om vi skulle få lyst på badstue og slikt.
Vi tok heller ettermiddagen og middagen i sentrum av Göttingen. Det var ikke så veldig langt å sykle selv om temperaturen trakk opp i 30 grader.
Helt uten kunnskap om byen nøyde vi oss med å gå litt på måfå og kikke på byen og folket. Middagen i restauranten i det gamle rådhuset smakte fortreffelig før vi trakk hjem til bobilen.
Tirsdag fortsatte vi ferden mot Düsseldorf. Som sagt i forrige innlegg så har vi tatt oss god tid i år ettersom håndverkere holder på med å rehabilitere det ene badet vårt. Ingen grunn til å være hjemme da.
Vi fant ut at Essen er en av de større byene i området så vi tenkte, hvorfor ikke. Så vi fant en bobilplass i litt lang avstand til sentrum, også den utenfor et badeanlegg og et nydelig hageanlegg.
Vi spurte like gjerne naboen om hva som var korteste vei til sentrum og ble sendt av gårde. På ville veier. Det er moro når temperaturen er 33 grader.
Det vi ikke tenkte på var at her ligger ulike bysentra så tett på hverandre at det ikke er greit å vite hvilket du skal velge. Men etter en times sykkeltur fikk vi fortjente forfriskninger i Innenstadt i Essen.
På veien fram og tilbake syklet vi gjennom enorme industriområder som nå er beskyttet med Unesco-status. Det er så vidt vi skjønner Krupp og Tyssen eller TyssenKrupp som har drevet her. Vi er i Ruhr, Tysklands industribelte. Området brukes i dag på ulike måter (svømmebasseng, utsikt, kunst), men vi var for varme til å sjekke ut dette nærmere.
Ettersom vi egentlig bodde nærmest Gelchenkirchen(!) så tok vi like gjerne syklene fatt også på onsdag og syklet den korte veien naboen egentlig hadde pekt ut. 33 grader.
Av disse byene var det bare Göttingen som hadde gammel bebyggelse av litt omfang å vise. Ellers var det mye arkitektur fra etter 1950. Det har vel sammenheng med en viss krig og bombingen av et viktig industriområde.
En ting som slår oss på siste stopp er at det i disse byene er enormt mange isbarer og få skikkelige restauranter der folk ferdes i sentrum. Om det har noe å gjøre med befolkningssammensetningen eller andre forhold å gjøre, skal være usagt.
Vi har hele veien hatt en jobb å gjøre, og i dag ankom vi målet for denne utflukten. I Düsseldorf bor vi på det som må være en av de største messecampene i Europa. Presse blir plassert sammen slik at vi får hyggelige gjensyn med kollegaer fra andre land. Ellen har også begynt å bli kjent med noen av dem.
I kveld starter alvoret her så vidt, men i morgen braker det løs for alvor med jobb fra tidlig morgen til godt over det noen kaller normal arbeidstid.
Praktisk nok ligger messecampen under inflygningen til Düsseldorf flyplass. Den er stille sånn ca fra 23-24 og helt til kl 06. Ingen vekkerklokke er nødvendig her…
83