Så fikk vi endelig den nye bobilen ut av hagen på sin første tur. Ingenting er som å teste den ut i praksis. En natt i hagen er bare et stykke på veien.
Vi bruker litt tid på å finne ut hvor vi skal ha ting. Hva er praktisk og hvor er det for høyt eller for lavt. Innredningen skiller seg jo litt fra den gamle bobilen.
Men ellers har dette langt på vei vært en vanlig helgeutflukt. Vi liker oss godt i Fredrikstad og stakk av gårde så tidlig som mulig fredag. Denne gangen valgte vi campingplassen like opp for Gamlebyen. Andre ganger velger vi bobilplassen ved Værste.
Selv om vi hadde tilgang til strøm valgte vi å teste ut hvordan fire solcellepaneler (4x110w) på taket og to lithiumbatterier (2x120Ah) under gulvet alene kunne gi oss strøm. Det gikk som en drøm. Selv om vi så på tv hele kvelden var det rikelig med strøm og før klokka 12 var batteriene topp ladet igjen.
Lørdag ruslet vi på bytur. Vi måtte selvfølgelig ta byferga for å komme over fra Gamlebyen til sentrum. Her spiste vi lunsj på en innglasset restaurant før vi tok en titt i noen butikker og et galleri. Litt å bære på hjemover ble det.
Flere hadde registrert at vi var i Fredrikstad med ny bobil og ville stikke innom for en omvisning. Knuts kusine Sidsel og samboer Tor dukket først opp og deretter kom Linda og Ketil, som vi møtte i Skagen i påsken i fjor. Alle bor i området. Det gikk greit å servere kaffe ute i sikker korona-avstand. Det var veldig hyggelige besøk og det var flott at de ikke dukket opp samtidig.
Litt småplukk hører med til en ny bobil. Tirsdag skal vi til Stamsaas og få montert et koronaforsinket sykkelstativ i garasjen pluss en ekstra skinne slik at utstyr kan festes slik vi vil ha det. Da kan det bli orden i sakene.
Bildet øverst er et av Jaume Plensas tre hoder «I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet» fra 2018. Alle tre står her på rekke og rad.