Vi er på tur og har vært det i en uke. Det er en grunn til at vi startet så tidlig på veien mot Caravan salon, verdens største bobilmesse.
Hvert år på denne tida har Knut pleid å reise på jobb til Caravan salon i Düsseldorf, men denne gangen gikk starten på turen tidlig og Ellen er med. Tidligere har hun kommet ned når jobben er gjort og vi kan ta det med ro hjem. Nå jobber vi begge to.
Denne gangen blir det omvendt. Vi dro forrige søndag og tok en dag i sola før vi kjørte på sørover. Og grunnen til at vi startet så tidlig var at murer, rørlegger, maler og elektriker skulle innta det ene badet vårt fra mandag. Ingen grunn til å gå i veien når de jobber og støvskya står når gammelt bad rives.
Mandag tok vi båten fra Gøteborg til Kiel. Med tidlig ankomst i Kiel la vi oss til «på hjørnet» av Kielerkanalen hvor vi kunne følge trafikken på verdens mest trafikkerte skipskanal på armlengdes avstand. Nesten.
Kiel sentrum er ikke lenger unna enn at vi kunne sykle inn til byen og ta ettermiddagen der. Langs kysten er det mange fine stoppesteder og nyte det fine været. Ja, for fint og varmt var været.
Onsdag kjøre vi videre til Wolksburg. Her la vi inn et besøk i Volkswagen-konsernet lekre anlegg, Autostadt. Det handlet ikke bare om bil, men også hageanlegget var lekkert. Ellen kunne gå nesten tørrskodd gjennom vanntunnelen (bildet øverst).
Besøket her resulterte i at Knut skrev en artikkel til Bobilverden. Med to overnattinger her hadde vi muligheten til også å se litt av Wolfsburg og ta middagen der. En ganske «ny» by uten det pittoreske preget vi ser mange andre steder.
På campingplassen hadde vi reservert plass for bobil, men da vi så hva vi fikk av plass skjønte vi at vi skulle sjekket inn som campingvogn. Tyskerne, som har ordnung på alt, har ikke ordnung på sikkerhet.
Vi prøvde å bli her (på en annen plass) i helga, men en viss fotballkamp hadde sørget for fullt hus i byen så vi måtte reise videre. På en slump valgte vi Wiesenbeker Teich ved Bad Lauterberg im Hartz.
Campingplassen her har fem stjerner og er fin nok, men det viktigste for oss var å få et sted å jobbe hvor det også var et godt wi-fi eller nettforbindelse. Med beliggenhet i utkanten av en stor naturpark satset vi på det annonserte wi-fi-nettet, men der ble vi lurt. Det hadde de ikke og nettet ellers var så dårlig som forventet på et slikt sted.
Dermed ble det sykkeltur til byen med laptop i ryggsekken, men også en tur for å ta ut kontanter. Tyskerne vil heller sitte og telle sedler enn å akseptere Visa. Men da fikk vi også en hyggelig stopp på en kafe med store glass med lekker is. Med masse eggelikør.
Vi blir her tre netter og reiser videre i morgen. Hvor vi stopper i morgen, vet vi ikke, men det må bringe oss nærmere Düsseldorf. Onsdag skal vi innom en digital pressekonferanse og i Düsseldorf starter jobben for oss begge torsdag ettermiddag.
78