Nå var tiden kommet til årets Bordeaux-opplevelse. Smaking av kvalitetsvin og late dager i sola har preget denne uka.
Tirsdag reiste vi fra Pamplona, forsøkte å finne en plass i San Sebastian, men endte opp i franske Labenne Ocean.
Her slo Atlanterhavsklimaet inn og temperaturen var som en god norsk sommer. Dermed begynte også kjøleskapet å oppføre seg ordentlig igjen. Varmen i Spania ble litt i overkant varmt for kjøleskapets kjøleevne.
Labenne Ocean er et typisk ferieområde for familier med klatreparker, badeanlegg og campingplasser i hopetall. Vi sjekket inn på en bobilplass tilhørende kjeden Camping Car-Park. Der får vi det vi trenger og ikke mer. Dessuten får vi god plass rundt oss på deres plasser.
Vi bestemte oss for å bli her to netter. Det ga oss mulighet til å ta igjen litt forsømt jobb med et godt mobilnett. Plassen lå et stykke fra stranda så vi tok fram syklene og syklet en runde i området. Ellers tok vi det ganske med ro.
Torsdag satte vi kursen mot Saint-Emilion der vi hadde sett oss ut et par vingårder for overnatting. Vi endte opp på Ch La Rose Cotes Rol. En gård med Grand Cru-status.
Om kvelden ble vi invitert til vinsmaking. Dette er alltid hyggelige begivenheter når vi er på tur. Her var det imidlertid et dystert preg over vertskapet. Senior ble hentet fra «kårboligen» for å lede smakingen. Sønnen som drev gården døde nemlig for en måned siden.
Dermed ble smakingen gjennomført utelukkende på fransk, så det faglige utbyttet ble litt magert. Det var egentlig datteren, eller var det svigerdatteren, som skulle tatt smakingen på delvis engelsk. Men vinen var god og noen flasker ble kjøpt med hjem for å legges i kjelleren – kanskje helt til 75 årsdagen?
Vingården ligger like utenfor gamlebyen i Saint-Emilion og vi måtte selvfølgelig bruke fredag formiddag på en runde i byen. Her var det stort sett bare vinutsalg fra ulike produsenter og forhandlere.
Vi kunne brukt et par dager på å smake oss gjennom utvalget i de ulike butikkene, men prisene her er ikke noe bedre enn hjemme. Det norske avgiftssystemet og Vinmonopolet gjør dyre viner billige i Norge. Så å ta med seg vin fra slike prestisjeområder hjem, er mest for å knytte opplevelsen til noe konkret og å skape minner. Dessuten finner vi viner som ikke selges i Norge eller Sverige.
Litt tilfeldig valgte vi ut en vinbutikk der vi raskt konstaterte at en av innehaverne(?) er svensk. Vi hadde en svært hyggelig prat om deres viner, smakte og kjøpte med oss et par røde viner. Da Ellen fant en rosevin med navnet Bad Girl, så bare måtte hun ha en flaske av den også.
Fredag ettermiddag rullet vi inn på en campingplass i Pauliac nær Monflanquin. Her var vi også for fire år siden og det var fristende med et nytt besøk. Store gode plasser, store åpne områder, basseng og restaurant. Fire stjerner. Her blir vi til mandag. Da setter vi kursen nordover, men ikke for langt.
67