Vi hater klister. Derfor var det ikke aktuelt å reise på skitur denne helga. Aktuelle steder hadde varmegrader. Det ble i stedet vennetur til Strømstad. Der har vi ikke vært siden 2008.
Vi har vært sugne på en bobiltur et par uker, men denne vinteren har hatt litt for mye snø og alt for mye is i bakken i veien der vi holder til. Det er krevende nok å lirke bobilen ut når det er snøfritt så mindre manøvreringsrom kombinert med glatt føre er ingen drømmesituasjon.
Så fortalte Liv Karin og Kjell Erling at de hadde gjennomført tidenes dyreste fuktkontroll og kom ut fra forhandleren med kontrakt på ny bobil. Det ene ordet tok det andre og vi ble enige om Strømstad som mål for en felles tur i helga.
Vi skulle møtes fredag, men fordi bakken vår var så glatt, dro vi allerede torsdag mens vi visste hvordan føret var. Første natt tok vi på bryggekanten i Moss.
Fredag satte vi kursen for Strømstad. Vi var ikke veldig heldige med været. Med over 30 m/s vind i kastene ble det en slitsom tur mot Sverige. Nesten 24 kvm vegg blir et stort seil. Vi valgte mindre veier med lavere fart for å unngå høye broer og den verste vinden.
Vi hadde middagen klar da Liv Karin og Kjell Erling kom fram. Lørdag ruslet vi en tur i byen før vi spiste en ganske sein lunsj i en fiskebutikk med noen restaurantbord. God mat og godt selskap.
Lørdag var det nesten vindstille så vi rigget til bålpanne og satt ute en stund med kjempeutsikten foran oss.
Søndag reiste vi hjem, men vi tok turen innom Halden og hadde en hyggelig stund med våre gode venner Mette og Roy.
Vi var litt spente på bakken vår, men hjemme hadde det skjedd undre. Det meste av isen hadde smeltet. Det hadde også isen i fryseren. Der hadde døra stått oppe siden vi reiste. Ikke morro.
5