Denne uka har vi blant annet kjørt forbi byer som er svært populære blant nordmenn. Vi overnattet i en av dem, men vi møtte bare én nordmann.
Mandag fortsatte vi altså sørover. Dagens stopp ble i Peniscola. Valget falt på denne byen fordi den lå gunstig til for neste dags avtale hos en bobilprodusent. Dessuten har vi vært her en gang i livet før bobillivet, så vi kjente godt til den.
Her fant vi en svært enkel overnattingsplass så for en gangs skyld ble utlegget fra reisekassa heller beskjedent. Vi trengte ikke noe mer denne natta.
Vi tok det heller igjen etter middag på å gå en tur langs strandpromenaden med innlagte pauser på trivelige steder. Bildet over viser den kjente profilen av halvøya der gamlebyen ligger.
Tirsdag måtte vi ha på vekkeklokka. Det var tross alt arbeidsdag. Mens Knut fikk en spesialvisning, tok Ellen et nødvendig skift av sengetøy og rengjøring.
Vi var ferdige omtrent samtidig og satte kursen videre sørover. Og nå rotet vi det litt til. Vi hadde sett oss ut en campingplass som så ok ut. Den lå heller ikke så langt fra motorveien. Men det var ingen av oss som la merke til høydeforskjellen. For å si det enkelt; Passasjeren var temmelig blek om nebbet da vi kom opp.
Til alt overmål så innfridde heller ikke campingplassen forventningene så vi kjørte straks ned igjen. Samme veien. Det var også svært hett denne dagen og det hjalp ikke å komme opp i høyden.
I stedet svingte vi ned til Albir der vi møtte Knuts kollega Olav, som er fastboende i Albir. Han møtte oss på campingplassen og viste oss vei gjennom byen og ned til strandpromenaden der vi satt oss ned. Det ble et trivelig møte og en hyggelig kveld.
Dette (Alfas del Pi) skal være den kommunen utenfor Norge med flest nordmenn. De utgjør hele 10 prosent av befolkningen. Offisielt, men trolig er det enda flere.
Vi har forstått det slik at på Camping La Molina vrimler det av nordmenn om vinteren. Nå er pensjonistene hjemme så vi var vel eneste nordmenn her. Men vi forstår hvorfor de velger denne plassen.
Vi skulle lenger. Så onsdag kjørte vi til El Portus hvor vi sjekket inn for et par døgn på en fin campingplass ved sjøen. Endelig kunne Knut få sine morgenbad, og hold dere fast; Ellen badet med glede. Det er det lenge siden har skjedd, og sier mye om vanntemperaturen.
Luftfuktigheten har vært høy fra og med Peniscola og da vi kom lenger sør merket vi også Kalima (sand fra Sahara) som lettere transporteres med fuktig luft og gir et fin lag av sand på ting og tang.
Etter et par dager i stabilt sideleie her, ja, ja, det ble litt jobb på oss begge, så reiser vi i dag videre vestover. Der venter familien.
58