Denne helga satte vi kursen mot Venabufjellet. En ekstra fridag gjorde det mulig å starte allerede etter middag torsdag. Å komme seg til Lillehammer første kveld gjør veien videre kort.
Fredag morgen (ja, det var nesten morgen) bunkret vi litt og kjørte opp til Muvatnet på Venabufjellet. Der fant vi oss en plass hvor vi kunne stå med fin utsikt mot vannet og opp mot Muen, 1424 moh. Etter lunsj ble det en oppvarmingstur i området. Litt optimistisk satte vi oss også ut i sola, men det var temperaturer ned mot null så vi var raske om å komme oss innendørs.
Fricamp betyr at vi står uten tilkobling til strøm eller andre fasiliteter. Alt vi trenger er med i bobilen. Om natta var det frost, men vi hadde det godt og varmt.
Lørdag morgen våknet vi til nydelig vær. Ettersom vi lå helt alene hadde vi ikke tatt ned gardina i fronten så vi kunne ligge i senga og se rett ut på vannet.
Det lå i kortene at vi skulle på topptur opp Muen på lørdag. Og slik gikk det. Opp ca 400 høydemeter på to timer. Fra Muen er det fantastisk utsikt i alle retninger. Klatringen opp minnet mye om å klatre i ei steinrøys, men det gikk greit. Og vi var slett ikke aleine i bakkene.
Tilbake i bobilen fikk vi oss litt suppe for å varme oss opp. Det blåste nemlig «hatter og høy» og temperaturen var fortsatt ganske nær null. Isen på vann fra natta føre forsvant slett ikke i løpet av dagen. Og i det suppa stod på bordet slo snøen inn på tvers. Sikten skiftet fra uendelig til 100 meter på et øyeblikk, men det lysnet litt igjen. Slik fortsatte været å herje utover kvelden og vi så fram til en koselig kveld i en varm bobil. Men slik gikk det ikke.
Dette er kortversjonen (vil du vite mer må du skjenke Knut): Knut hadde tatt med en gassflaske merket med «nesten full». Den viste seg å være nesten tom. Dermed hadde vi ikke til varme gjennom natta. Vi regnet med at Kiwi på Venabu hadde gass og skulle skynde oss fram og tilbake etter gass. Men så satte vi oss fast og måtte ha veihjelp for å komme oss løs. Innen vi var løs var det så seint på kvelden at Kiwi var stengt og vi måtte ned til E6 for å få gass. Dermed kjørte vi ikke opp igjen og endte i Lillehammer til en meget sen middag. Middagen smakte til gjengjeld fortreffelig ledsaget av en god Barolo.
I dag somlet vi ute i sola i Lillehammer før vi reiste hjem.