Vi valgte å ta 17. mai i Odda. For første gang på flere tiår har vi ikke feiret hjemme eller med barnebarn. Det ble annerledes, men som «trøst» fikk vi i dag med oss de første eplene i blomst.
Vi har vært på tur i Hardanger i over en uke. Det hele har egentlig vært en jobbtur, men vi gjør hva vi kan for å ha nok fritid også. Mye av dette blir også til jobb når vi kommer hjem og setter ting i system.
Vi valgte som sagt å bli liggende stille i Odda og ta 17. mai feiringen der. Men å feire med bobilen som utgangspunkt er ingen unnskyldning til å ikke pynte seg. Penstasen var selvfølgelig med. Å legge den i senkesenga gikk utrolig bra. Strykejernet var med for sikkerhets skyld, men kunne hvile i fred.
Bilen ble pyntet med løv og flagg om morgen før noen prøvde å rive ned fjellet rundt Odda med syv solide salutter som ga gjenklang rundt fjellsidene. Det ble en solid 17. mai frokost før vi kledde oss opp.
Sprudlevann hører med, og når vi er i Hardanger måtte det selvfølgelig bli sprudlende sider i glassene. Ok, vi vakte litt oppsikt på bobilplassen. Tror vi var de eneste som hadde tatt den helt ut.
Været var knallfint og det var bare supert å kose seg i sola. Vi tok en lett lunsj på en uterestaurant og kunne kose oss med godt i glasset. Middagen hadde vi bestilt på Fjoren restaurant. Maten var super, men serveringspersonalet var så effektivt at vi måtte bruke noen små knepp for å bremse dem litt i framdriften.
Og som vanlig ble dagen avsluttet med beina i en stol ikledd joggedresser…
Vi bestemte oss for å ta samme veien hjem som vi kom. Vi ville innom Lofthus for å sjekke ut epleblomstene. Og jammen var de i gang. De kommer til å bli helt supre i pinsen.
I Eidfjord måtte vi stanse og ta bilde av de strømpekledde trærne langs veien. Dette er en tradisjon de har holdt på med i årevis.
Først planla vi å stanse for natta på Geilo. Så hørte vi om en ny bobilplass i Hønefoss og tenkte at vi skulle prøve den, men der så vi så mange spor etter russen at vi ikke tok sjansen på en overnatting om vi skulle få sove. Det ble middag og så kjørte vi like gjerne hjem.
31