Vi skulle til Verdens ende. Det fant noen ut sent fredag kveld. Så da måtte vi utfordre sykkelrompene våre på lørdagen. Over 5 mil skulle jo ikke være noen sak. Sa vi fredag kveld.
Tilbake til start. Vi har vært på Nøtterø familiecamping Fjærholmen sammen med et vennepar i helga. Det må sies at turterrenget på Fjærholmen er helt utmerket, men det var liksom ikke nok.
Lørdag satt vi våre sarte romper på sykkelsetene og la i vei mot Verdens ende. 5,2 mil skulle det være dit langs korteste rute. En diskusjon om retningen i et kryss får i ettertid skylden for at vi ikke nådde helt fram til enden.
Det skal ikke sies noe om innsatsviljen, men det er sjelden vi sykler så langt. Da vi hadde passert Tjøme «sentrum» fikk tre av oss nok. Vi peilet oss inn på en lett pizza-lunsj med drikkevarer. En sjelden begivenhet for oss fra Oslo der byen har vært nedstengt siden i høst.
Rett skal være rett. Hun som hadde den strålende ideen syklet alene de siste kilometrene til Verdens ende. Vi andre syklet hjem igjen til bobilene og en velfortjent forfriskning. Inkludert omveien ble det likevel 4,5 mil på oss.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Og helg. 🙂
34