Knut har vært på jobb i Düsseldorf siden torsdag og kjørte bobilen alene nedover tirsdag. Etter noen dager med intens jobbing kom Ellen ned med fly søndag ettermiddag. Da var det meste av jobbingen over for Knut.
Messecampen i Düsseldorf er fin den – om den ikke hadde ligget under innflyvningsruta til flyplassen. Vi stakk derfor så raskt som mulig mandag formiddag. Da satte vi kursen mot Celle.


Celle ble grunnlagt i 1292 og har vært residensby for hertuger og annet fintfolk. Det mest spesielle med byen er de over 400 bindingsverkshusene. Men både slottet og det historiske rådhuset var spesielle og skilte seg ut fra byen forøvrig.


Vi hadde tenkt å bli her et par dager, men det var ikke plass til oss på den organiserte bobilplassen tett på byen så vi brukte en parkeringsplass ved elva sammen med en del andre bobiler. Ikke spesielt sjarmerende sted, men vi fikk sett byen.
Tirsdag gikk derfor veien videre til Schwerin litt lenger nord. På veien opp hit opplevde vi noe utrolig; Nesten alene på en splitter ny autobahn!
Her hadde vi bestilt plass på en bobilplass av de mer komfortable tett på byen. Første ettermiddag og kveld var det deilig å bare slappe av i og rundt bobilen – med en nydelig lammefilet og fløtegratinerte poteter til…

Dagen i dag har vi brukt på en byrundtur. Det vil si det ble mest ut av besøket på slottet. Et godt vedlikeholdt slott som både inneholder delstatens Landtag (parlamentet) og et museum.

Vi satset på museet, men fikk også en titt ned i Landtags plenumssal der debatten var i gang. Museet hadde en stor samling av porselen (blant annet Meissen porselen fra 1700-tallet) og en stor samling av skytevåpen. Ellers kunne vi gå gjennom mange rom med originale møbler. Blant alle rommene var også storhertugens tronsal.




Rundt slottet var det et nydelig hageanlegg og over brua en gedigen park med sjøer. Vi brukte sykler og tok oss rundt hele parken.

Vi syklet inn i gamlebyen, men det var ikke så mye og så gammelt å se på der, men vi spiste en sen og solid lunsj før vi syklet hjem. I kveld ble det bare litt suppe…