Brugge er hovedstaden i den belgiske provinsen Vest-Flandern, men den er også et historisk monument av de sjeldne.
Det var den historiske byen som trakk oss hit. Ellen var her på jentetur for åtte år siden, men Knut hadde ikke vært her tidligere. Til tross for våre mange gjennomreiser til og fra Frankrike så er dette første gang vi overnatter med bobil i Belgia.
Ettersom vi stanset i Kortrijk torsdag kveld, var det ikke mer enn 45 minutter å kjøre til Brugge fredag morgen. Vi så for oss at det skulle bli kamp om plassen på den sentrumsnære bobilplassen. Men når du ankommer før klokka 11 er slike problemer ryddet av veien.
Vi fikk nesten to hele dager i Brugge. Men vi var ikke de eneste turistene her. Det vrimlet av folk i gatene og hvert hjørne og hvert hus er en attraksjon i seg selv.
Vi var på båttur på kanalene for å se byen fra en annen side samtidig som vi fikk litt guiding. 43 broer er det visst over kanalene i Brugge. Noen av dem så lave at det var best å holde hodet nede. Andre var så lave at heller ikke båten kunne ferdes der.
Ellers ruslet vi rundt i byen på egen hånd og stakk nesene inn både her og der. Lokal mat og drikke måtte prøves. I vinlandet Frankrike er det naturlig med vin til maten. I Belgia må du prøve det lokale ølet. Brugge skal ha noe sånt som 450 lokale ølmerker, noen med sammenhengende historie til 1400-tallet.
Desserten ble belgiske vafler med is, noe helt annet enn norske vafler, men vi tror vi holder en knapp på den norske vaffelvarianten.
Moules frites – blåskjell og pommes frites – er også en selvfølgelighet i Belgia. Det er vel nærmest en nasjonalrett her, og da kan du ikke la være å få det levert av ekspertene.
Og sjokolade. Det vrimlet av sjokolade- og nougatbutikker. Og vi kjøpte selvfølgelig med litt selv om den sikkert var overpriset her i Brugges turistgater.
I dag setter vi kursen mot neste land på den turen som til nå har vart i syv uker. Vi kan vel si at kursen nå peker i retning Norge.
74