Vi leter etter epleblomstringen, men er litt tidlig ute. Da gjør det ingenting at moreller, kirsebær og plommer blomstrer for fullt. Eller at du kan bo i en frukthage.
Fra Rosendal kjørte vi mandag til Odda og ble en natt der. Knut skulle intervjue Lothepus tirsdag morgen, men straks det var gjort satte vi kursen mot Lofthus. Ærlig tal, det må da være den største fruktbygda i Hardanger?

Her logget vi inn på Lofthus camping for et par dager. Den er anlagt i en frukthage og vi hadde et tak av blomster over oss. Eller vi kunne flytte oss opp på en gresskolle og ha utsikt over Sørfjorden så langt øye rakk. Sørfjorden er en fjordarm av Hardangerfjorden.


Like borti veien var det et gårdsutsalg av sider og andre lokale produkter. Vi kjøpte med oss noen flasker, og det var litt uvant at private produsenter kunne selge produkter som ellers hører hjemme på polet. Vi følte oss nesten som i Frankrike, men det var litt dårlig med smaksprøver…
Ved resepsjonen startet «Fruktstien». Den var over 6 km lang og ledet oss gjennom den ene fruktgården etter den andre. Her var det full blomstring av alt annet enn epler. Vi møtte en gammel fruktbonde som kunne fortelle oss en hel del om blomstringstider og forskjellen på knopp, ballong og blomst. Da vi var der struttet eplene i ballong og verket etter å springe ut.

I Lofthus var det så varmt i været at vi kunne sitte ute til kl 23 den ene kvelden. Ikke så rart frukten trives her.
Kristi himmelfartsdag skulle Lothepus gjenåpne bobilplassen i Odda, og vi ville se kaoset rundt åpningen. Så vi satte kursen tilbake til Odda. Byen var som forvandlet med bobiler overalt, men vi fikk klemt oss inn på en bryggekant. Utrolig hvor populær den mannen er.

I går tok vi turens største fysiske utlading. Vi syklet til Låtefossen, som jo er et spektakulært syn. Det ble en tur på nærmer 3 mil.


Tilbake ved bobilen ble vi litt inspirert av et par vi kjenner. De hadde besteget en av toppen rundt byen på 1420 moh. Det ble dagens mål, men vi våknet til en regnvåt formiddag så vi var lette å overbevise om at vi heller gikk en tur langs elva da regnet ga seg.

Ofte spretter vi fra sted til sted, men nå ligger vi egentlig ganske så stille. Vi ønsker alle en fin 17. mai.