November ble nesten uten en bobiltur. Det ga abstinens og lyst til en tur før julemåneden slår til. Da er det kanskje ikke så sikkert at vi rekker å dra på tur. Det er mye som skjer fram mot jul…
Fredrikstad er alltid et hyggelig reisemål, så vi stakk dit fredag etter arbeidstid. Med plass i første rekke mot elva kunne vi følge byfergas ferd fram og tilbake. Ikke det at vi satt stille i bobilen.
Lørdag gikk vi på bytur og sørget for å handle mange av de julegavene vi skulle ha. Knut fikk også kjøpt fødselsdagsgave til Ellen – etter sterk inspirasjon så overraskelsen blir vel ikke så stor på tirsdag…
Til lunsj møtte vi Sidsel og Tor til en koselig lunsj på Heim gastropub. Vi har det alltid hyggelig sammen og de hadde tatt bussen ned fra Sarpsborg for å møte oss. Det var mørkt da vi vandret elvelangs tilbake til bobilplassen ved Værstebrua.
Ellen har et syprosjekt på gang. Det er et juletreteppe øremerket til det yngste barnebarnet, som det sys regelmessig på i høst. Nå er det en fjerdedel ferdig. Se det i toppbildet.
Søndag kunne vi ikke drøye for lenge. Vi skulle se på det eldste barnebarnet, som skulle delta i Norwegian open i cheerleading. Det var hennes først konkurranse og det ble gull i deres klasse. Nå er hun 12 år og har lov til å konkurrere så dette blir spennende framover.
Det er mulig dette ble årets siste bobiltur. Det kan til og med være at det blir den siste turen med denne bobilen. Vi er nemlig i prosess med å hente inn priser og tilbud på en ny bobil. Da kan det være at vi må levere inn den vi har nå til forhandler slik at den kan selges før vi får en ny til våren. Da blir det i tilfelle en vinter uten bobil.
Vi venter på et tilbud nå. Dersom det er godt nok, kan vi raskt ta en avgjørelse. Om det ikke er godt nok så har vi to andre som skal vurderes. Spennende tider.