Denne sommeren blir litt oppdelt, men den er kanskje også et tegn på hvordan våre ferier blir framover. Oppdelt eller lange – ettersom vi selv vil.
Tirsdag reiste vi til Notodden, og klokka 15.30 markerte vi at Ellen offisielt er pensjonist, men dagen etter annonserte vi at hun skal hjelpe Knut med Bobilplassen.no. Så det ble ikke mye fred å få 🙂
I Notodden har vi vært flere ganger så dette ble mest en stans for å overnatte, men byen utvikler seg rundt verdensarvbygningene på det gamle industriområdet så det er spennende å gå en kveldstur langs Heddalsvannet.
Planen var å reise til Haukeli og overnatte så høyt som mulig. Onsdag ble kjørt i bedagelig tempo utenfor de mest trafikkerte veiene. Vi droppet E134 så mye som mulig og kjørte Myllargutvegen litt lenger nord. Ferden gikk da på veier der vogntog ble frarådet å kjøre. Likevel ikke noe problem for oss.
Men først måtte vi en snartur nedom Seljord. Det var nemlig krise i bobilen. Ellen hadde glemt brodderinålene hjemme. Med de ombord kjørte vi litt tilbake og inn mot de mindre trafikkerte områdene.
Vi tok en stans i Rauland, kikket så vidt innom Raulandakademiet der tømrere praktiserte gammel lafteteknikk i friluft. Etter Myllargutvegen tenkte vi å ta en kikk på Rauland kirke og Myllargutens grav. Den fant vi og mer til. På kirkegården her sto også en vakker statue av en ung jente på en grav. Familienavnet på graven var Vaa og vi kunne skimte navnet Dyre Vaa – mannen som har laget de spektakulære dyreskulpturene på Ankerbrua i Oslo.
Like utenfor kirkegården er Førnes-brunen gravlagt i en hestedokki. Sagnet sier at denne hesten fraktet lik til kirka under Svartedauen. Kirkegården hadde også en egen port mot sjøen da mange kom til kirka sjøveien over Totak i gamle dager.
Myllargutens hjem ble neste stopp. Tre beskjedne hus er i dag blitt et museum med svært begrenset åpningstid. Ved rasteplassen over veien er det reist en statue av ham.
Mot Haukeligrend begynte vi å se oss om etter et sted å overnatte. Det er ikke alltid like lett å finne et egnet sted å fricampe med en stor bobil, men vi ligger like gjerne på campingplasser. Det var bare det at de vi så enten var stengt eller så lite fristende ut. Et par hadde til og med skilt på veien, men var likevel stengt.
Vi gjorde et forsøk på Hovden, men syntes det ble stusselig å ligge mellom en annen gjest og tett innpå ei hytte. Vi kjørte videre. Til Bykle.
Der får vi øye på Sarvfossen dam og blikket fanget noe på den andre siden av vannet. Vi kjører over den 50 meter høye dammen, som ikke er stort bredere enn bobilen på toppen. Langt ned på en side og vått på den andre…
Her var var det fine plasser der vi og fire andre bobiler overnattet til i dag. Vi måtte selvfølgelig gå en tur og kikke ned i juvet nedenfor dammen. Nå står Setesdalen på programmet.