Årets sommertur ble på 51 døgn og nesten 8000 km. Mange gode opplevelser og lite dramatikk. Bare et mislykket ransforsøk, men vi er ikke så lette å lure.
Tirsdag reiste vi fra Kielerkanalen der vi lå på en bobilplass ved Schacht-Audorf. Vi ankom sent mandag og lå i andre rekke, men det er litt fint å se de store lasteskipene sige forbi. Like bortenfor pilte to ferger på tvers av kanalen med lokale biler.
Vi skulle gjerne tatt en titt på Rendsburg, men været var såpass dårlig at vi valgte å fortsette hjemover. Etter en stans i Flensburg for litt strategiske innkjøp fortsatte vi nordover.
Tirsdag slo vi oss til ro i Fredericia hvor vi fikk plass i lystbåthavnen med nydelig utsikt over Lillebælt. Det var første gang vi besøkte byen, men som så mange andre dansk småbyer er den død når butikkene har stengt. De er ikke kveldsåpne.
Vi syklet inn til sentrum og ble dyvåte og måtte tørkes på en pub. Tilbake i bobilen fikk vi verdens beste utsikt til en super-måne (bildet øverst).
I går reiste vi videre og endte opp i Mellebystrand. Her pleier vi å like å ta en stans på hjemveien, men nå har de begynt med utsjekking senest kl 11 så vi får vel vurdere dette som overnattingssted i framtiden. Vi trenger ofte litt tid om morgenen både til jobb og en slapp kaffe. Knut rakk likevel et morgenbad i dag selv om det duskregnet.
Deretter satte vi kursen strake veien hjem. Nå i ettermiddag er vi hjemme etter 51 døgn i bobil. Vår lengst tur så langt.
Hvordan har det gått?
Spesielt hyggelig har det vært å møte våre kjæreste to ganger i løpet av turen. Både i Verona og Antas har vi vært sammen med datter, svigersønn og barnebarn. I Antas ble det også en hel skokk av oss.
Turen har gått uten dramatikk av noe slag. Selv et klossete ransforsøk sør for Murcia var udramatisk. Vi lot oss ikke lure til å stanse. Vi skvatt mer av en haglbyge med hagl som klinkekuler i Frankrike, men det gikk bra på taket så langt vi har sett.
To skap gikk i vranglås. Det ene med Ellens klær klarte vi å få opp, det andre med endel tørrvarer fikset Stamsaas på sparket da vi kjørte innom i dag.
Vi har fått vår del av varmebølgen i Sør-Europa. Fra vi kom til Gardasjøen og til vi forlot Spania nesten tre uker senere hadde vi temperaturer opp mot og over 40 grader. Det førte til at kjøleskapet oppførte seg mer som et svalskap og fryseren som et kjøleskap. Selv om vi konsekvent kjøre med gassdrift hele veien.
Og apropos gass; I år har vi hatt utvendig fylling av gass så det har ikke vær spesielt problematisk å få fylt gass. I Italia var det forresten veldig variabel stemning på bensinstasjonene. På en var det overstrømmende hjelpsomhet, på to andre var det «no, no» til gass for «cusina». I Frankrike hvor vi slet uten utvendig fylliepunkt i fjor var det nå ingen problemer, men vi holdt oss unna Total. Forbruket uten strømtilkobling har ligget på ca 11 kg per to uker.
Dieselprisene har stort sett vært som hjemme. Sverige skiller seg likevel suverent ut som dyreste land, mens Spania var billigst.
Trafikken har flytt bra og vi har ikke havnet i noen vesentlige trafikkorker. Det er flere år siden vi har opplevd spesiell kø gjennom Hamburg, men på vei nedover på en søndag var det merkelig nok 20 minutter forsinkelse. På hjemveien passerte vi Hamburg midt i ettermiddagsrushet en mandag så da ble det en forsinkelse på 40 minutter. Ikke nok til å skremme oss til kilometerlange køer til ferga over Elben.
Ikke minst har vi igjen fått oppleve at tilfeldige overnattinger kan gi hyggelige og overraskende positive opplevelser. Å kjøre litt på måfå er alltid spennende. Vi møtte et svært hyggelig norsk par i Ventoux, men ellers har vi knapt sett et norsk bilskilt før vi kom på vestkysten av Sverige.
78