Etter 43 dager på reise er det godt å komme hjem og få orden på ting og tang. Her er de siste etappene og en liten oppsummering.
Fredag slo vi oss ned ved Middelfart på Fyn. Ikke før hadde vi postet forrige innlegg i bloggen så sto to kjente par på dørmatta for å hilse på. Og like etter dukket det opp ytterligere to kjente. Tre bobiler med kjentfolk – uten avtale. Hva er liksom oddsen for det?
Vi hadde ikke snakket norsk med andre enn oss selv i fem og en halv uke så det ble nesten litt overveldende. Lørdagskvelden markerte vi med langbord og halloj i campingplassens stue. Sammen med en gjeng lystige dansker.

Vi tok det vettugt. Vi var tross alt på vei hjemover og skulle ut og kjøre søndag. Da gikk turen til Skanør hvor vi tok turens siste ettermiddag utstrekt i sola.
Mandag fartet vi videre nordover og stanset på Bråland gård i Munkedal (bildet øverst). Et helt greit sted å stanse like ved E6. En rolig ettermiddag med litt jobb, og dagen som startet med regn, avsluttet med sol.
Her avsluttet vi også sommerens Kinasjakk-turnering. Knut halte seieren i land i siste øyeblikk.
Vi måtte også ta en vareopptelling av turens innkjøp fra besøkte vingårder. Resultatet ble at vi betalte 1847 kroner i toll med Kvoteappen.
Siste stans før vi i dag er hjemme igjen var hos gode venner på deres hytte i Aremark. Det er alltid hyggelig å besøke dem, og mange ganger har siste stopp på ferier vært hos dem.

Nå går vaskemaskinen for fullt her hjemme og strømregningen går i taket.
Seks fine uker
For å være nøyaktig har vi vært på tur i seks uker og en dag. Det har vært mange stoppesteder, men de viktigste stoppene har vært i Honfleur, Caen, Villandry, La Barre-de-Monts hvor vi innimellom også var innom to pressevisninger hos bobilprodusenter i Moulay og Nantes.
Videre gikk turen til Bordeaux, Cognac, Eyburie, Massif Sentral, Dijon, Champagne, Metz, Køln og de siste etappene nevnt over. Opplevelsene har vært mange og inntrykkene renner på nå når vi snakker om reiseruta.
Vi har beskrevet enkelte utfordringer i tidligere blogginnlegg. Fylling av selvfyllingsflaske med propan uten utvendig kontakt ble et problem i Frankrike, men det løste seg. Bla bakover i bloggen om du ikke har fått det med deg.
En ting som fungerte utrolig bra i varmen var vår nyinnkjøpte kjølevifte til kjøleskapet. Den ble monter like før ferien og har sørget for at kjøleskapet har greid å holde kulda inne og varmen ute selv med 40 grader i lange perioder. Da har kjølevifta gått døgnet rundt. Ved tidligere besøk med andre bobiler har vi vært nødt til å ta av dekslene bak kjøleskapet for å få noenlunde luftsirkulasjon. Det ble ikke nødvendig med vifta i aksjon.

Det var med vemmelse vi klistret på de stygge blindsonemerkene Frankrike forlanger at alle biler over 3,5 tonn skal ha. Vi hadde kjøpt inn merker produsert i Norge på en folie som det ble lovet skulle kunne tas av på enkelt vis. Det ble også sagt at de kunne brukes flere ganger, men det gadd vi ikke prøve. Vi var uansett glade da de lett kunne fjernes straks vi var ute av Frankrike.
Særlig Ellen ble litt satt ut da varmen krøp opp i 40 grader og mer. Det overrasket oss litt. Men med mye vann og laber aktivitet så gikk det jo bra. Nå har vi igjen nordiske sommertemperaturer og jakker må på for å holde ut utendørs gjennom kvelden.
Dette har som du sikkert skjønner vært en kombinert tur hvor vi både har jobbet og hatt ferie som det har passet seg – eller vært nødvendig.
Og som det heter; Alle var enige om at det hadde vært en fin tur. 🙂

72