Etter ni dager i Montalivet var det på tide å bevege på rumpene igjen. Det ble to vingårdsbesøk før vi satte dem nedpå igjen i varmen.
Med de temperaturene som kom søndag og mandag så hadde det sikkert vært fornuftig å ligge stille et par dager til, men vi hadde reservert plassen til søndag og ni døgn stille på et sted er i grunnen nok. Dessuten så vistes ikke disse temperaturene i værmeldingen før i siste liten.
I Montalivet hadde vi en ekstra stor plass og vi trivdes godt med å sykle litt, gå litt, svømme litt, sløve litt, jobbe litt og bade litt. På stranda er det veldig langgrunt, så der ble det ikke mye svømming. Det måtte vi gjøre i et av de fire bassengene.
Vi kunne jo ikke starte for brått på søndag. Derfor kjørte vi bare en drøy halvtime over til vindistriktet Medoc der vi besøkte Chateau la Branne. Ettersom vi er med i France Passion får vi lov til å overnatte på de gårdene som er med i dette nettverket.
Å overnatte er også fornuftig etter en smakerunde med gårdens produkter. Vi smakte på de vinene de hadde og valgte ut tre, som vi kjøpte en kasse av hver. En av flaskene på prøverommet var så vidt åpnet så den fikk vi like godt med oss til middagen som vi spiste på plenen mellom hovedhuset og vinmarken.
Da Knut ble med på lageret for å hente vinene vi hadde kjøpt fikk han jammen med seg to flasker til. Den ene var av ekstra fin gammel årgang. Så vi handlet sikkert nok…
Her fikk vi også oppleve hva virkelig frittgående høner er. De puslet rundt oss, og en av dem tok seg også en titt inn i bobilen mandag morgen. Da den hoppet ut skjet den like gjerne i Ellens sko. Da bonden kom forbi og så at høna hadde vært innom en tur, kom han like etter tilbake med en kartong av eggene hennes.
Vi hadde flere alternative ruter vi kunne ta videre – rett sørover eller sørøstover. Problemet var bare at i begge retninger herjer store skogbranner som folk evakueres unna. Da er det ingen grunn til å reise mot problemer.
Vi tok heller ferga over til Rojan og kjørte til Cognac. Igjen. Så nå skulle Knut endelig få gjort det han ikke fikk gjort på veien nedover.
Vi tok turen til Jarnac der vi hadde valgt oss ut produsenten Francois Peyrot. Også disse er med i France Passion så vi parkerte under et tre på baksiden før vi gikk inn for å smake på deres Cognac.
Ellen gjorde det straks klart at hun ikke var interessert i å smake. Dette er for sterke saker for henne. Men produsentene i Cognac er smarte, så etter at Knut hadde valgt ut en VSOP og en XO, fikk Ellen smake en likør av Cognac og falt pladask. Da måtte også hun smake mer og endte opp med en av deres likører og en aperitiff.
Det var i grunnen litt artig å se at også franskmannen sliter med det dårlige nettet her nede. Etter å ha prøvd hele kortstokken med kort – refuse – så flyttet vi oss inn på kontoret til gamle Peyrot og fikk omsider med hans hjelp betalingen gjennom.
Det meste gikk på fransk, som vi ikke er spesielt gode i, men vi fikk inntrykk av at senior ga beskjed til sin unge medarbeider om at vi skulle få med oss et brett med vareprøver tilbake til bobilen. Det ble fem likører og pinau-er myntet først og fremst på Ellen, levert i plastkopper med lokk. I tillegg fikk vi med et staselig glass med 60 år gammel Cognac til Knut.
På grunn av varmen hadde vi bestemt oss for å holde alkoholforbruket på et minimum. Søndag var det 38 grader, men i Cognac steg temperaturen til 41 grader. Likevel var det helt umulig å la en slik gest gå i vasken. Så det ble mye vann til. Fem liter vann ble det denne dagen, men kvelden ble het og selv da vi skulle legge oss var det hett. Vi kjørte kjøling så langt batteriene tålte, men det var fortsatt varmt.
Vi treffer mange hyggelige folk når vi besøker vingårder og disse to gårdene var intet unntak. Vi følte oss veldig velkomne.
I dag har vi satt kursen østover og logget inn på en campingplass ved Eyburie. Et tilfeldig valg gjort med tanke på fornuftig kjøretid. Det er fortsatt varmt, men ikke så mye over 30 grader i dag. Tanken var å bli et par dager, men vi fryktet mye insekter straks vi så plassen. Kvelden blir avgjørende – blir Ellen og myggen enige?
57